Allerede i barneskolen møtte vi motsetningene mellom religion og vitenskap, blant annet i forbindelse med skapelsesberetningen. I generasjoner er dette skismaet plantet inn i de små barnesinn, og det skjer fremdeles. Og barn som spør hva som er sant, får fremdeles ikke noe fornuftig svar. Skapelsesberetningen stemmer fortsatt ikke med vitenskapens syn på verdens tilblivelse.
         Må det være slik? Vil ikke begge leire - vitenskap og religion - si noe om den samme virkeligheten? Har religion og vitensakp noe felles, hvis de betraktes med et åpent sinn? Eller kan de kanskje sogar forenes? Det er hva denne boken søker svar på.

Denne boken er den siste i trilogien som omhandler: Mennesket i verden (Verden Hvorhen?) - Mennesket og universet (Langs Erkjennelsens Grenseland) og Mennesket i tilværelsen (Kan Vitenskap og Religion Forenes?). Disse tre bøkene inneholder et helhetssyn på oss mennesker, naturen og tilværelsen som er bygget opp gjennom et helt livs studier. Grunnlaget er lesning av vitenskapelig litteratur, veldokumenterte observasjoner som andre har gjort og egne observasjoner. Hensikten har hele tiden vært og finne ut det som er tilfelle, ikke å lete etter bekreftelse av forutinntatte meninger. Derfor har denne prosessen vært rik på a-ha-opplevelser, et forhold som har gjort en forskers liv rikt. Sålangt jeg har kunnet forstå, beror hele dette arbeidet bare på én stilltiende forutsetning, nemlig at alt som eksisterer, er uten selvmotsigelser.

Boken er skrevet av Johan Lem og er utgitt på Aquarius Forlag as, Oslo. Den kan kjøpes i din bokhandel.
Boken er dessuten lagt ut på denne hjemmesiden i sin helhet.

	FORORD
1	INNLEDNING Bakgrunn - Hensikt - Hvor kommer stoffet fra? - Oppbygningen av boken
2	HVA MÅ ET HELHETSSYN INNEHOLDE?                                                            Hvordan er virkeligheten? - Mål og middel på Jorden - Mål og hensikt i en større sammenheng
3	UTVALGET AV RELIGIONER OG LIVSSYN
4	DE ENKELTE RELIGIONENE OG DERES SYN PÅ KJERNESPØRSMÅLENE 4.1 Buddhismen - 4.2 Hinduismen - 4.3 Islam - 4.4 Jødedommen - 4.5 Kristendommen 4.6  Noen "små" religioner (Bardo Thødol - Kaldeiske orakler - Gnostisismen - Sufismen - Sjamanismen)
5	HVA HAR RELIGIONENE FELLES? Grov oversikt over religionene - Begrep - Hva har religionene felles? -
6	RESULTATER FRA PROSJEKTET LANGS ERKJENNELSENS GRENSELAND Om prosjektet - Hvilket syn på tilværelsen kan hentes ut av prosjektet? - Hypotese om bevissthetens natur
7	SKISSE AV ET RESULTERENDE SYN PÅ TILVÆRELSEN                                                  Innledning - Modell for utviklingen i store trekk - Supplerende tilstandsbeskrivelser og forklaringer
8	HVORDAN STEMMER DETTE MED KRISTENDOMMEN AV I DAG? Kristendom, hva er det? - Er skriften riktig oversatt?- Er skriftene riktig tolket? - Supplerende beskrivelse av kristendommen  -  Noen spesifikt kristne tilleggs-spørsmål
9     ETTERORD TILEGG: Om mystikere Typifisering av mystikerne - Birgitta av Sverige (1303-1373) - Emmanuel Swedenborg (1688-1772) - Zarathustra (7.årh.f.Kr.) - Pythagoras (6.årh.f.Kr.) - Augustin (345-430) - Huineng (675-751) - Al-Halladj (858-922) - Hildegard fra Bingen (1098- 1179) - Dejal Ud-din Rumi (1207-1273) - Angela fra Foligno (ca. 1248- 1309) - Mester Eckehardt (ca. 1260 -1327) - Julian av Norwich (ca.1342-1514) - Teresa av Avila (1515-1582) - Isak Luria (1534-1575) - Jakob Böhme (1575-1624) - Hans Nielsen Hauge (1771-1824) - Luice Buchmann (1884-1944) - Rudolf Steiner (1861-1925) - Johannes Greber (1874-1944) - Martinus (1890-1981) - Paramahansa Yogananda (1893-1952) - Kommentar

LITTERATUR
Litteraturhenvisninger i teksten: (34,104) = Side 104 i bok nr. 34.
(30;67) = Bok 30 og bok 67

Opplysninger - særlig om Birgitta av Sverige, Emanuel Swedenborg, Zarathustra, Pythagoras, Martinus, Sufismen og Sjamanismen - er også hentet fra internett.

Alle oversettelser er foretatt av forfatteren; [tekst] i sitater er innsatt av forfatteren.