8. HVORDAN TA VARE PÅ NATUREN?

8.1 Ressursbruk og miljø

Tiltakene vedrørende miljø og ressurser er vevet nær sammen med det økonomiske systemet. Mange tiltak med miljøaspekter er derfor nevnt allerede. Men det bør gjøres mere. La oss først se på noen prinsipielle sider. De ressursene som ikke (eller nesten ikke) kan gjenskapes, må behandles på én måte. Det dreier seg om naturressurser som (1) dels inngår i våre produksjonsprosesser (slik som metaller), og (2) slike som inngår i våre livsbetingelser, (matjord, luft, natur og vann). De må igjen behandles på sin måte. Fornybare naturressurser, slik som trevirke og fisk (eventuelt med rovdrift idag) må også behandles på sin måte.

Økologisk produksjon
Hvordan oppnå en mer miljøvennlig produksjon og forbruk ved full sysselsetting? Vi minner om tidligere forslag som går ut på: Redusert arbeidstid etter avtale mellom flest mulige land. Redusert internasjonal konkurranse. Teknologien gjøres mer miljøvennlig. Økonomisk vekst oppgis som virkemiddel mot arbeidsledigheten. Man må investere i fotosyntesen. Her synes mangel på alternativ tenkning å være en begrensende faktor. Dessuten:

- Man bruker priser, miljømerking, informasjon etc. for å gjøre produksjon og forbruk mer   miljøvennlig.

- Man lar bedriftene betale for sin egen forurensning. Utviklingen bør skje parallelt, helst i alle   i-land.

- Verdenssamfunnet øver press på (og yter hjelp til) Øst-Europa og u-land som forurenser så   sterkt at det får globale konsekvenser. (Ikke minst gjelder det i første omgang å få kontroll med   radioaktiv produksjon og lagring og å få redusert bruken av de ozonnedbrytende gassene.)

- Dyrking av andre vekster til erstatning for ris tilstrebes i de store, risproduse- rende landene.   Derved reduseres utslippene av drivhusgassen metan til atmosfæren.

- Større overgang fra kjøttproduksjon til vegetarmat tilstrebes i alle land. Også av hensyn til   miljøet bør kjøttproduksjonen reduseres, fordi dyrene slipper ut vesentlige mengder av   klimagassen metan.

Økologisk forbruk
- Bygging og utvidelse av flyplasser, som forutsetter økt bruk av flybensin, reduseres til et   minimum. (Når flyene kan drives med hydrogen fremstilt med solenergi, eller når luftskip kan   drives med solenergi, stiller saken seg annerledes.)

- Det kan bli nødvendig å rasjonere reiser med fly og bruken av privatbil.

- Det innføres restriksjoner i bruken av privatfly blandt politikere og næringslivsledere.

- Utbygging av veinettet som forutsetter økt bruk av privatbil reduseres til fordel for utvikling av   kollektivtrafikken.

- El-bilen utvikles og introduseres så fort som mulig for å skape bedre forhold i tett befolkede   områder.

- Ved bygg av sykkelstier o.l. legges tilrette for økt bruk av sykkel. Sykler transporteres gratis på   kollektive transportmidler.

- Utviklingen av elektronisk kommunikasjon forseres der den kan bidra vesentlig til å redusere   transporten av mennesker.

- CO2-belastningen knyttes til alle større prosjekters etablering og drift. Vi tenker på prosjekter som VM, OL, fabrikker, veiprosjekter, oljeutvinning etc. Den mengde klimagasser som vil bli sluppet ut i atmosfæren som følge av etableringen og den fremtidige driften av prosjektet, skal begregnes og inngå som del av beslutningsunderlaget når det skal avgjøres om prosjektet skal gjennomføres.

Hvordan skatter, avgifter og konsesjonsvilkår kan brukes av myndighetene for å gjøre forbruket mer miljøvennlig, er nevnt tidligere.

Resirkulering
Metaller og mineraler gjenskapes ikke. De flyttes bare gjennom menneskets aktivitet, de omformes og blandes uten å gå til grunne.

- Oppgaven blir da å resirkulere disse stoffene i tillegg til å utvinne eventuelle gjenværende   naturlige forekomster.

- Men resirkulering er også aktuelt for alle stoffer som kan brukes mer enn én gang før de går til   grunne. Glass, papir, cellulose og tekstiler er aktuelle eksempler.

- Komponenter fra alle mulige elektromekaniske, mekaniske og elektroniske produkter blir antagelig resirkulert i stigende grad. Det er all grunn til å fremme denne utviklingen som fører til mindre bruk av energi og mindre giftavfall. Denne form for produksjon vil også være mer arbeidsintensiv og gi mindre arbeid til robotene.

Vann
Vann er en spesiell ressurs også i vår sammenheng i og med at den er underlagt en naturlig rensing og resirkulering på tvers av alle landegrenser. Dette, sammen med dets enorme utbredelse, gjør det både til en menneskehetens fellesressurs, en nasjonal ressurs og sågar til en privat ressurs. I tillegg er det en energikilde. Dette åpner for mange skjevutviklinger, konflikter og behov for tiltak. Noen er allerede nevnt. Dessuten:

- Å bruke havområdene til dumpeplass for problemavfall må opphøre. Det er særlig påtrengende i   områder der havets matproduksjon er stor.

- En form for miljøvern vi hører lite om, er forvaltningen av havbunnen. Her kan moderne   fiskeredskaper skade gyteplassene. Og dumping av "ulønnsom" småfisk, som i seg selv er   forkastelig, kan dessuten ødelegge annet fiske.

- Ved internasjonal mellomkomst utarbeides konvensjoner for bruken av internasjonale (overflate-)vassdrag. Den som har kildene til internasjonale vassdrag på sitt territorium, må ikke gripe inn i vannets naturlige avløp uten at det skjer i samråd med de underliggende statene. Siktemålet må være å la vannet bidra til størst mulig matproduksjon til Jordens voksende befolkning. Eksempelvis kan nevnes at Egypt er alvorlig bekymret over å være niende og siste land langs Nilen. Allerede ved årtusenskiftet kan det bli krisepreget mangel på vann for Egypts befolkning som da vil telle nesten 75 millioner mennesker.

- Tilsvarende kan være aktuelt for grunnvannsforekomster på tvers av landegrensene.

- Menneskene må lære å spare på vannet, både drikkevannet og vannet som brukes i landbruket.   Meget går idag til spille. I byene i i-land og u-land kan det bli aktuelt å innføre et vannsystem nr.   2, som er renset, resirkulert vann til bruk i hagen og til spyling av toalettene.

Bruken av (nesten) ikke fornybare naturressurser
For en rekke ressurstyper er bruk også forvaltning. Det gjelder f.eks. matjorden, naturen, luften, regnskogene og grunnvannet. Matjorden brukes i store deler av verden på en slik måte at den (1) eroderes bort, (2) utpines, (3) legges brakk eller overlates til naturen og (4) forgiftes. Det skjer i en tid da den gjenværende jorden i stadig mindre grad vil være istand til å brødfø Jordens voksende befolkning. Matjord dannes så langsomt at den nesten må betraktes som en ikke fornybar ressurs.

- Dyrket mark må brukes slik at den opprettholder sin evne til å produsere sunn mat fra generasjon til generasjon (holdes i hevd). Bruken av de tyngste jordbruksmaskinene bør opphøre. Hele jordbrukspolitikken og internasjonal handel med jordbruksprodukter må ha dette for øyet. De nødvendige agronomiske kunnskaper finnes.

- Det bør fremfor alt forhindres at store landbruksmaskiner erstatter de hundre- vis av millioner av   bøyde rygger på rismarkene.

- Det bør forhindres at alle de hundrevis av millioner asiater som hittil stort sett har levd av ris og annen planteføde, med økende velstand går over til å spise mer kjøttmat. Konsekvensen vil bli at forbruket av korn til dyrefôr vil øke kraftig, slik at det blir tilsvarende mindre til menneskene. Samtidig vil prisene øke, slik at de fattige vil få problemer med å kjøpe den risen de tidligere hadde råd til å skaffe seg. Prosessen er dessverre i full gang.

- Det må tas mer alvorlig å holde bestandige giftstoffer borte fra naturen. Tilførselen av gifter (bl.a.   gjennom kunstgjødsel) og tungmetaller fra avgasser og kloakkslam bør motvirkes. Etter krigen   er norsk matjord tilført ca. 40 tonn kadmium gjennom kunstgjødselen.

- Jorderosjon og ørkenspredning må bekjempes mer effektivt.

- Alle stoffer som skal kunne tilføres naturen, må bli nedbrytbare til uskadelige stoffer.

Det genetiske mangfoldet er ukjent idag. Man aner bare at her ligger arvestoff som kan bli av stor betydning for matproduksjon og helse i fremtiden.

- Det kan bare forvaltes ved å forvalte regnskogene og andre områder av uberørt natur i hav og på   land på en forsvarlig måte.

- I-landene må være med å betale det det koster å bevare regnskogene. Kan det være en tanke å la   det internasjonale samfunn kjøpe "aksjer" i definerte skogområder for å unndra dem komersiell   utnyttelse? Den fysiske og økonomiske kontrollen kan bli vanskelig.

- Nybyggervirksomheten i disse områdene må reguleres bedre.

- Men også "vanlig" skog må forvaltes bedre. Det skjer fremfor alt ved å redusere den sure   nedbøren, og det gjøres ved å redusere utslippene fra industri og elektrisitetsforsyning.

Energi er også en spesiell ressurs. Den er en naturressurs som bare kan brukes én gang. (Det vi kaller bruk, er egentlig en omforming.) Energi finnes lagret i form av kull, olje med videre. I tillegg tilføres den Jordens overflate i en kontinuerlig strøm fra Solen, i enorme mengder og i forskjellig form, slik som (1) strålingsenergi, (2) fordampning av vann og (3) fotosyntese, særlig i plantenes bladgrønt. Tiltak går ut på å redusere energiforbruket ved (1) å sløyfe unødvendig bruk, (2) ved energiøkonomisering på brukersiden og (3) ved å innføre energieffektive produksjons- og overføringsprosesser. Det er antagelig solenergi som vil være fremtidens vesentligste energikilde, enten omformet til hydrogen eller helst til elektrisitet. Den vil særlig erstatte det skadelige hydrokarbonet, som er våre dagers fremste energikilde.

- Verdens energisystem omlegges sålangt mulig til solenergi og bruk av varmepumper. Andre   miljøvennlige energiformer utvikles. I-landene har et spesielt ansvar her, ikke minst pga. sitt   store energiforbruk. Vind- og bølgeenergi er andre måter å nyttiggjøre seg solenergi på.

- Dyrket biomasse kan også gi et akseptabelt tilskudd av energi, fordi de klimagassene som frigis,   er hentet inn fra luften på forhånd.

Avfallsbehandling
Når det gjelder avfallsbehandling gjøres en hel del. Vi skal her bare minne om problemavfall, kloakkslam og det radioaktive avfallet.

- Hvordan problemavfall skal håndteres, bør skje i henhold til internasjonale konvensjoner eller forskrifter for (om mulig) å unngå at havet forurenses, og at slikt avfall havner ukontrollert i fattige utviklingsland med kyniske ledere.

- Kloakkslam samles nå i så store mengder i de store byene at det er vanskelig å bli kvitt det. Noe tilføres landbruket. Problemet er bare at dette slammet kan inneholde gifter, smittestoffer og tungmetaller. Hvis det var fritt for slike stoffer, ville det være en verdifull ressurs, særlig i lys av det tap av humusstoffer som matjorden mange steder lider under. Det må derfor være en oppgave å unngå at slammet får tilført slike stoffer, respektive at man fjerner det som måtte være til stede. Da blir det en verdifull ressurs.

- Det bør også komme frem at lagringen av radioaktivt avfall bare er løst på midlertidig basis i en rekke land. Mye bør ryddes opp og gjøres bedre. Kanskje er den "endelige" lagringen løst rent teknisk. Men løsningen er dyr, og noen er tvilende til at den skal være sikker nok til å kunne vare i mange tusen år uten risiko.

Produksjon av knappe naturressurser
En rekke naturressurser som ved forbruk eller overforbruk er blitt knappe, kan økes gjennom spesielle former for produksjon. Dette er særlig aktuelt for trevirke og fisk.

- Fiskeressursene i nasjonale og internasjonale havområder må forvaltes bedre. Fangst av mye ungfisk er forkastelig, særlig når den dumpes i havet etterpå for ikke å belaste fangstkvotene som helst skal fylles med fisk med høy markedspris. Her er en formidabel oppgave for fiskerimyndighetene. Antall fisk må inngå i planleggingen, ikke bare antall tusen hektoliter.

- Det settes igang en storstilt skogplanting på verdensbasis, gjerne i kombinasjon med bekjempelse av ørkenspredning og erosjon samt vannforsyning til tørre områder. Det er meget mulig at slik dyrket trevirke vil være en vesentlig kilde til fremtidens energiforsyning.

Teknologi
Det er innlysende at mye kan oppnås med eksisterende teknologi. Vi tenker f.eks. på at kullkraftverk med lav virkningsgrad kan erstattes av gasskraftverk, sol- eller vindenergi. Dyrking av biomasse kan også være et alternativ. Skal dette skje, må også nødvendig kapital være tilgjengelig. Teknologi kan altså brukes til å gjøre vårt forbruksmønster og den økonomiske veksten mer "spiselig" for miljøet. Slike tiltak kan redusere, men antagelig ikke alene løse klimagass-problemet i tide. [Det er blitt kjent (i nov. 1993) at analyser av isprøver fra Antarktis kan tyde på at en tempe-raturøkning i atmosfæren kan gå forut for en konsentrasjon av klimagasser. Om slike opplysninger er holdbare, og om de kan føre til et annet syn på drivhuseffekten, gjenstår å se.]

Teknologien har nå åpnet mulighet for en kunstig matproduksjon basert på metangass. Proteinrikt dyrefôr produseres allerede. Hva dette kan føre til, er ennå uvisst. Den såkalte u-landsteknologien har vi omtalt før.

8.2 Fritid og miljø

Som vi har sett i annen sammenheng, bør all produktivitetsvekst tas ut i form av økt fritid for alle. Og vi har sett at fritiden bør tas ut i form av redusert arbeidstid per år for alle (eventuelt i form av sabbatår), men ikke i form av redusert pensjonsalder.

Hva skal fritiden fylles med? Det må være med aktiviteter som ikke belaster naturen for mye. Selv om de aller fleste aktiviteter gir et visst utslipp av klimagasser og eventuelt bidrar til minimal forurensning av annen art, så synes de følgende fritidsaktivitetene å være ganske miljøvennlige. Det bør defor legges til rette for at de kan brukes mer:

- Kroppslige aktiviteter, slik som: Turgåing, jogging, sykling og andre ikkemotoriserte sportslige   aktiviteter og gruppeidretter som utøves i nærmiljøet.

- Mentale aktiviteter, slik som: Lesing, samtaler, spill, læring/videre utdannelse, skriving,   meditasjon.

- Kulturaktiviteter, slik som å spille, synge, danse med videre, hvis de kan utøves uten lengre   transporter.

- Passivt mottak av nevnte kulturtilbud, hvis disse kan mottas uten lengre transporter.

- Særlig miljøbelastende er alle motoriserte fritidsaktiviteter, slik som reising med privatbil og båt,   fly og turistskip, og motorisert sport på land, sjø og i luft. De bør derfor begrenses med egnede   virkemidler og helst avvikles.

- Som vi har sett tidligere, er massearrangement som et VM på ski eller et OL ganske miljøbelastende særlig pga. all person- og materialtransporten i forbindelse med markedsføring, planlegging, utbygging og gjennomføring av arrangementet, hvor ti-tusener av mennesker fra fjern og nær skal være til stede. I samme kategori kommer alle lignende arrangementer inkl. fotballcup-er, -serier og internasjonale mesterskap. Det bør skje en bevisstgjøring på dette punktet, slik at egnede begrensninger kan innføres.

- Utviklingstendensene i fritidsaktivitetene er idag lite påvirket av miljøhensyn. Masseturisme er   en vekstnæring som er blitt storindustri. Reisemålene ligger stadig lenger borte. Det er all grunn   til å innføre restriksjoner på denne foruren- sende virksomheten.

Til innhold Verden Hvorhen?

Til neste kapittel Verden Hvorhen?

Til hovedsiden