1 VERDEN HVORHEN?

Oppbyggingen av boken
For å lette leserens oversikt, forklarer vi først hvordan stoffet i boken er bygget opp. Dette første kapitlet gir hovedkonklusjonene fra analysen og de vesentligste tiltakene. Resonnementene bak konklusjonene kommer først i senere kapitler, slik at sammenhenger mellom konklusjonene vil bli bedre forstått etter hvert. I kapittel 2 følger noen tanker om analysearbeidet og hensikten med boken. Kapitlene 3 og 4 er viet en visjon av vår felles fremtid, et "ideelt" samfunn som angir retningen for tiltakene. Kapittel 3 lister opp de grunnleggende egenskapene det ideelle samfunnet er bygget på, mens kapittel 4 gir en mer konkret beskrivelse av dette samfunnet. Kapittel 5 inneholder analysen av det som i store trekk skjer i verden idag. Strategien og tiltakene for å oppnå en bedre utvikling er presentert i kapitlene 6 til 10. I fem tillegg er noen sentrale temaer utdypet. Det sjette tillegget har tanker om hvordan stoffet kan brukes i studiesirkler og undervisning.

En helhetlig forståelse er nødvendig
Det våkne, samfunnsbevisste mennesket vil forlengst ha lagt merke til at det er mange ugunstige trekk ved utviklingen i verden idag: Fattigdommen, den såkalte befolkningseksplosjonen, de økonomiske og økologiske flyktningene, miljøbelastningene, kriminaliteten, arbeidsledigheten og de tiltagende psykiske problemene. Symptomene er klare. Hvorfor skjer alt dette, og hvordan få en bedre utvikling?

Utfordringen består i første omgang i at vi danner oss et realistisk bilde av verden, slik at vi best mulig kan forstå det som holder på å skje. For løsningen av problemene ligger i forståelsen av problemene. Slik helhetlig forståelse er åpenbart mangelvare idag. Å prøve å løse problemene uten slik innsikt, kan lett føre til at nye problemer blir skapt uten at de gamle blir løst. Visse ting tyder på at det ofte skjer. Det kan henge sammen med at verden er blitt så sammensatt og komplisert at det er vanskelig å danne seg en slik helhetlig forståelse.

"Løsningen av problemene ligger i forståelsen av problemene"

Oppgavene synes nå så store at det ikke er gitt på forhånd at landenes styrende organer uten videre vil være i stand til å løse dem. Det har erfaringen vist. Selvsagt skjer også positive ting. Men det som blir gjort er åpenbart ikke tilstrekkelig. Politikerne er ofte i villrede. De former for demokrati vi har, har også den svakhet at langsiktige behov lider til fordel for oppgaver som kan løses innenfor en valgperiode. Politikerne har dessuten en partipolitisk vinkling på mange problemstillinger som gjør at sakligheten lider. Taktikk og mangel på helhetlig tenkning preger dessverre det politiske arbeidet i betydelig grad med den følge at det politikerne får til, ikke er på høyde med vår tids utfordringer. Det er derfor behov for impulser utenfra, utenfor de politiske miljøer.

Erkjennelseskrise og moralkrise
Vår tids krise er to-delt. Den er en erkjennelseskrise, fordi vi ikke forstår sammenhengene mellom mål og midler godt nok. Vi ser ikke klart nok hvilke tiltak som vil løse problemene. Men den er også en moralsk krise, fordi vi ikke handler i samsvar med det vi tross alt har tilstrekkelig innsikt til å gjøre.

Miljøproblemene kan ikke løses uten å justere det økonomiske systemet. Det finnes ikke grunnlag for å tro at vekst-økonomien kan gjøres "bærekraftig" bare ved bedre teknologier.
Arbeidsledighetsproblemet kan ikke løses gjennom tradisjonell økonomisk vekst, slik myndighetene i mange land vil. Det vil si at arbeidsledigheten heller ikke kan avskaffes uten å justere det økonomiske systemet.

"Det vi egentlig er interessert i, er en god livskvalitet."

Det vi egentlig er interessert i, er en god livskvalitet. Levestandard er bra sålenge den tjener livskvaliteten, men er intet mål i seg selv. Dette er en sentral erkjennelse som vi må ta inn over oss etter hvert som det blir klart at forbruket ikke kan økes mer og mer, av hensyn til naturen, ressursene og kommende generasjoner.

Den økonomiske del av krisen synes delvis å være strukturell, dvs. en følge av hvordan det økonomiske systemet er utformet, ikke bare en følge av dårlige konjunkturer. Det finnes altså nye elementer i problemstillingen som gjør at arbeidsledigheten også varer ved i oppgangstider.

Mennesket er den sentrale del av verdenssystemet
Skal vi løse verdens problemer, må vi forstå hvordan det kompliserte verdenssyste-met fungerer. Vi mennesker inngår som sentrale deler av verdenssystemet. Verden er ikke atskilt fra oss mennesker, selv om vi ofte tenker slik. Dette har to vesentlige konsekvenser.

Verden kan (1) bare i noen grad forbedres ved å forbedre systemene. Det er ikke mulig å lage harmoniske samfunn når menneskene er konfliktfylte og egoistiske. Systemforbedringene har altså sin begrensning. For å forstå verden, må vi altså (2) forstå oss selv. Dette er et stort problem, fordi selvinnsikt ikke er del av vår kultur. Vi har gjort store teknologiske fremskritt, men er nesten like ukjente med det som foregår i vår egen psyke. Men det er der de fleste problemene skapes.
Vi må også forstå de øvrige sammenhenger i verden bedre, sammenhengene mellom menneskene i sine forskjellige roller, det økonomiske systemet, teknologien og naturen eller miljøet. Denne forståelsen må bli allemannseie. Uten slik forståelse vil ikke politikerne, med vår støtte, kunne treffe de (eventuelt upopulære) tiltak som vil gi den ønskede virkningen.

Helhetlig forståelse gir helhetlige tiltak
Har man skaffet seg bedre innsikt, reiser spørsmålet seg i neste omgang: Hvordan kan vi bruke denne innsikten til å skape et bedre liv for Jordens nåværende og fremtidige befolkning? Det må være en utfordring for oss alle. Mange prøver da også å gi et svar, men fremdeles er meningene ufullstendige, fragmentariske, og de er ofte dårlig begrunnet.

Konklusjonene i denne boken består av en skisse av en strategi for en bedre utvikling og en rekke mer konkrete tiltak. Disse må stort sett ses på som en pakkeløsning, fordi tiltakene skal understøtte hverandre. I den følgende oversikten kan vi stort sett bare nevne det vi ønsker å oppnå med tiltakene. Det som bør gjøres for å nå målene, er nærmere beskrevet og begrunnet i senere kapitler.

Den erkjennelse som mangler, og som vi må skaffe oss, synes å være tredelt:

(1) Vi må forstå verden som system langt bedre.

(2) Vi må ta inn over oss at verden det er oss. Det er vi mennesker som langt på vei utgjør det vi       kaller verden.

(3) Det er god livskvalitet vi egentlig søker.

Alt dette peker på behovet for å forstå oss selv bedre. Og livskvalitet? Det er hvor-dan vi har det inne i oss. Her er også selverkjennelse sentral. Selverkjennelse og samfunnsforståelse må bli del av vår kultur. Livskvalitet må bli målestokken i samfunnet, ikke levestandard, slik det er nå.

For å angripe den moralske krisen må opinionen i første omgang presse nåværende politikere til bedre handling. Det forutsetter at media blir seg sitt store ansvar mer bevisst. På lengre sikt må mer egnete personer kanaliseres inn i samfunnets nøkkelstillinger på alle nivåer, slik at makt, innsikt og moral kan forenes. Da kan vi få en politisk vilje til rett handling som gir:

(1) En økonomi som naturen kan tåle på varig basis, og som styres bedre med henblikk på å      dekke reelle behov.
(2) Bra livskvalitet for alle mennesker, et liv med mening.

(3) Gode oppvekstvilkår for barn og unge og en skole som utvikler barnas iboende evner, slik at      de vokser opp til harmoniske mennesker.

(4) At det biologiske mangfold i verden - alle plante-, dyre- og insektarter osv. - blir tatt vare på.

Menneskets livsbetingelser (arbeidsledigheten - fattigdommen - stresset med videre) vil ikke kunne bedres uten å justere det økonomiske systemet. Justeringen må være slik at naturen kan tåle menneskehetens økonomiske virksomhet på varig basis, under hensyntagen til at Jordens befolkning øker med ca. 90 millioner mennesker hvert år i mange år fremover.

Justeringene må redusere den sterke utviklingen i retning av (tradisjonell) økonomisk vekst. Dessuten må vår økonomiske virksomhet forbedres til å bli mindre forurensende og ressurskrevende gjennom utvikling og anvendelse av bedre teknologi og organisasjon.

Analysene har vist at frihandelen har en rekke skadelige virkninger. Det bør derfor innføres reguleringer som demper de skadelige følgene av frihandelen ved å dempe frihandelen selv. Dessuten bør tiltak settes iverk for å redusere de skadelige følgene av frihandelen etter at den er redusert.

Vi må styre kapitalen dit den gjør størst nytte målt i samlet livskvalitet.

Forat Jorden skal kunne brødfø langt flere mennesker, må vi spise mer planteføde og redusere kjøttforbruket.

På det politiske plan fremmes demokratiet med åpne forhold og gjensidig kontroll.
Også det politiske systemet må justeres for at de mest egnede personene skal komme i samfunnets nøkkelposisjoner, og for at oppgaver av vital betydning for hele menneskeheten kan bli løst på overordnet, internasjonalt nivå.

Ingen, heller ikke politikerne, bør lage rammebetingelsene for seg selv. Derved reduseres mulighetene for at "bukken" skal passe "havresekken".

Media og opinionen må bli seg sitt store ansvar mer bevisst. Vi som utgjør verdenssamfunnet, må ta ansvar for hverandre og for Jorden, slik at vi kan overlevere den i minst like god stand til neste generasjon som vi selv overtok den fra våre foreldre.

    

Til innhold  Verden Hvorhen?

Til neste kapittel  Verden Hvorhen?

Til hovedsiden