10 HVORDAN PASSER ET SLIKT      VERDENSBILDE INN I VÅR TID?

Meget av innholdet i modellskissene som er utviklet i denne boken, faller utenfor det som idag er anerkjent vitenskap. Det ligger i sakens natur. Boken tillater seg for det første å anerkjenne fenomen som ekte, selv om de ikke er vitenskapelig "bevist". Jeg har dessuten tillatt meg å se på begrensningene til det vitenskapelige bevis: Det må finnes realiteter som er av en slik natur at de ikke kan bevises med de tilgjengelige og anerkjente vitenskapelige metodene. Mange forskere er idag enige i det, heldigvis. Mange av dem har funnet hverandre i såkalte nettverk med stor internasjonal utbredelse. Dessuten skaper ikke bevis realiteter. Jorden var rund også dengang alle var overbevist om at den var flat - før det ble bevist at den var rund. Men noen erkjente at Jorden var rund lenge før bevis forelå. Slik går det også idag (selvsagt) an å erkjenne noe som reelt, selv om det ikke er bevist. Og hensikten med denne boken har vært å prøve å erkjenne nye realiteter, ikke å bevise dem.

Bokens metode har vært logisk tenkning ut fra observerte fenomen. Forskning vil følge etter og bekrefte eller avkrefte. Det vil alle de sette pris på som er glad i realiteter fremfor bekreftelse av egne meninger. Men det å bli støttet av ny forskning i sitt syn er selvsagt ingen ulempe.

De som henter kunnskep i religionsbøker, er splittet i forskjellige religioner og sekter. De som henter kunnskap i vitenskapelige bøker, oppdager at også vitenskapen ofte er delt i retninger eller skoler som bygger på hver sine teorier som tilhengerne tror på. De som på den annen side lærer av naturen uten å være forutinntatt og prestisjebelagt, blir automatisk koordinert i sine synspunkter av det som eksisterer. Dette kan snus om, slik at sammenfallende synspunkter som ikke er koordinert på annen måte enn gjennom forståelse av observasjoner, kan indikere at synspunktene kan bero på noe som er reelt.

Det merkelige med mange sider ved hypotesene våre i denne boken er at de harmonerer bra med mye av det paranormale erfaringsmaterialet som finnes spredt over hele verden, og som har den påfallende egenskapen at det stort sett er sammenfallende uten en organisert koordinerende instans. Kanskje betyr det at det er koordinert av naturen selv, av det som er? Modellen synes derfor egnet til å bringe religion og vitenskap nærmere det som er, og derved nærmere hverandre.

Svakheter ved gjeldende oppfatninger
Næringslivet er presset av konkurranse og utvikler en enorm oppdateringsaktivitet i retning av bedre prosesser og produkter. Samfunnet er derimot enormt bevarende på områdene verdensanskuelse, menneskesyn og mange av de øvrige tema i denne boken. Det er mindre enn femti år siden man i en liten melding i en avis (i utlandet) kunne lese at den katolske kirken nå hadde "godtatt" at Jorden var rund! Det illustrerer noe av tregheten i utviklingsprosessen i samfunnet på disse områdene.

Selv om tilværelsen og mennesket stort sett er de samme som for hundrevis av år siden, vil det være et behov for å oppdatere vårt syn på alt sammen så lenge vi ikke har den fulle og hele sannhet. Altfor lett bli dette faktum tildekket ved at manglende viten og innsikt blir erstattet med meninger og "tro". Disse identifiserer man seg med, selv om de i betydelig grad må være illusjonære. Vi kan her ikke gå inn på de enkelte svakhetene som finnes i gjeldende oppfatninger, men nøye oss med å si at slike må være til stede bl.a. av de grunnene som er nevnt ovenfor. Noen av svakhetene vil bli eksponert mer i detalj når vi i det følgende behandler behovene for oppdateringer.

Behov for oppdateringer
Sammenholdes de hypotensene som vi på grunnlag av frontforskningen har kommet frem til, med gjeldende oppfatninger, avtegner det seg et stort behov for justering av de "offisielle" syn på en rekke områder. La oss se på noen av dem.

Forestillingen om et univers som består av atskilte deler som eksisterer mer eller mindre uavhengig av hverandre, synes ikke å være holdbar, da en rekke sammenhenger og avhengigheter er påvist, slik som opprinnelsen, gravitasjonen, ikke-lokalitet, vakuum, bevissthet med videre. Ja det som ser ut til å være atskilte ting, kan vise seg å være forskjellige aspekter av én og samme overordnete virkelighet.

Det finnes intelligens i universet, også andre steder enn i menneskesinnet. Ja universet synes å være gjennomsyret av bevissthet, selv om den har "gjemt seg" godt. Det kan se ut til å være et prinsipp for bevisstheten i vårt univers å holde seg skjult, men den objektive forsker kan kanskje finne den likevel?

Det er åpenbart at neo-darwinismen ikke stemmer, selv om det er den teorien vi presenterer for barna våre i skolebøkene. Det finnes idag intet grunnlag for å hevde at livet har oppstått i en "ursuppe". Og som vi har sett, kan det ikke stemme at artene i sin helhet har utviklet seg gjennom tilfeldige forandringer i arvematerialet i kombinasjon med naturens utvalg.

En rekke parapsykologiske fenomen er reelle. Noen av dem er tilgjengelige for vår tids forskning. Og dokumentasjon foreligger, slik at det allerede nå finnes tilstrekkelige holdepunkter til å ta konsekvensen av disse fenomenes eksistens. Det kan bl.a. få følger for legevitenskapen, psykologien og for forståelsen av materiens natur.

Introspeksjon er mulig, og mennesket har mulighet for å lære seg selv å kjenne på denne måten. De intellektuelle og emosjonelle konsekvensene av slik selv-innsikt vil bringe psykologene og psykologien et stort skritt videre fremover. Den vil utøve en harmoniserende effekt på alle dem som lar selv-innsikt ved introspeksjon bli en del av livet. Problemet er å få denne form for selv-innsikt inkorporert i psykologien, i barneoppdragelsen og vår kultur.

Dette viser at det er behov for å oppdatere vårt syn på naturen og på oss selv, med tilhørende konsekvenser for vitenskap, undervisning og politikk på flere felter. Dessuten er det åpenbart behov for en ny reformasjon, denne gangen også av den lutherske kristendommen. Vi har ganske enkelt et urealistisk syn på mennesket, på livet, på materien, på universet og på det som ligger hinsides vårt materielle univers.

Kirken må oppdatere seg, og vil da finne ut at parapsykologien og et ajour-ført menneskesyn vil kaste nytt lys over en rekke fenomen i bibelen som man idag ikke skjønner. Humanetikerne vil måtte innse at store deler av grunnlaget for deres livssyn mangler. De på venstre- og høyresiden i politikken som dyrker det materielle og det behagelige, vil måtte oppdage at det kan foreligge andre, og mer vesentlige meninger med dette livet.

En videre konsekvens av det vi har sett langs erkjennelsens grenseland, er at selvmord ikke kan være noen løsning på livets problemer. Livet går videre i finstofflig form. Og sålangt vi har kunnet se, beholder psyken sitt innhold. Vårt syn på provosert abort må nødvendigvis også bli berørt av det vi her har kommet frem til. Det ser ut til at vi lever i en meget større sammenheng enn vi vanligvis antar, og med et langt større ansvar.

Følger vi Ornsteins tanker (59), kan legevitenskapen også dra nytte av slik nytenkning: "Vi forsøker å kontrollere kroppsproblemer utenfra i stedet for å forsøke å ta i bruk individets egen innebyggede kapasitet til selvregulering. Vi har nesten glemt at det er mulig for pasienten selv å lære at de kan senke blodtrykket direkte." Kan vi snart forvente at legen foreskriver feedback-programmer i stedet for medisiner?

Rent generelt kan vi si at et justert syn på mennesket, livet og tilværelsen nødvendigvis vil få konsekvenser for hvordan vi oppfører oss, og hvordan store og små samfunn fungerer. Men vil man forholde seg rasjonelt til slik ny informasjon? Er menneskene rede til å gå igang med en slik oppdatering? Neppe, for innsikt behøver ikke være behagelig i første omgang. Og spørsmålet er da om vi søker det sanne eller det behagelige? Det er det stor forskjell på. Realitetene spør oss ikke om de passer oss. Det som er, er slik det er, uavhengig av hva vi sier eller mener, uavhengig av om vi synes om det eller ei. Sålenge vi søker det behagelige og ikke det reelle, står vi i fare for å lure oss selv. Derfor vil altfor mange være interessert i å fortie. Og det vil man antagelig forsøke å gjøre i første omgang. Konsekvensene av å oppdatere seg vil være så vidtrekkende at mange vil skyve det hele til side, benekte eller latterliggjøre de nye tankene. Vil man mot formodning ikke lykkes med det, er det mobbing, svartmaling, utstøtning som står for tur. Inkvisisjonens ånd er ikke død, selv om virkemidlene ikke lenger er så blodige.

Det forhold at samfunnet er så lite villig til å oppdatere slike spørsmål, har gitt grobunn for et konglomerat av "alternative" syn på en rekke spørsmål. De som er imot slike strømninger, har puttet alt i en sekk og kalt det "new age". Men selv om "new age" med rette setter spørsmål ved en rekke utviklingstendenser i vår tid, kan den ikke være svaret på våre behov for innsikt. Man måtte i så fall kvitte seg med en masse fantasteri. Mye tyder på at disse strømningene er mer på jakt etter psykologisk trygghet enn innsikt.

Og hva med "vitenskapen"? Hvor saklig forholder vitenskapens menn og kvinner seg til impulser som ikke kommer fra deres eget miljø, til en bok som sier at de leter etter noe de aldri vil finne, fordi de leter på feil grunnlag og med instrumen-ter som ikke kan fange mye av det som eksisterer? Mye kunne vært avklart hvis man hadde samarbeidet og var interessert i realiteter i stedet for bekreftelse av egne meninger. Oppdatering består i to ting, å slippe ny erkjennelse innpå seg, og å ta konsekvensene av det. På begge felter er etterslepet stort.

11 ETTERORD

Da jeg begynte på denne vandringen, hadde jeg ingen anelse om hva jeg skulle møte på veien. Ja jeg var ikke engang sikker på at jeg skulle komme igjennom alt stoffet, profilere det og foreta det store antall tankekoblinger som har vært nødvendige for å se de forskjellige ting i sammenheng. Jeg leste, tenkte og skrev primært for meg selv, av egen interesse, for å få svar på spørsmål som var vesentlige for meg. Jeg fant mer enn jeg hadde drømt om. Forskningsfronten på en rekke områder overrasket meg. Og det å se forskjellige ting i sammenheng har gitt mer enn jeg til å begynne med trodde. Troen på at det ved en slik fremgangsmåte lå interessante ting og ventet, har vist seg å være berettiget. For min egen del er jeg derfor ganske tilfreds med det jeg har funnet. Som nevnt, har hensikten aldri vært å overbevise noen om noe. Derimot håper jeg at leseren som har vært så åpen for nye tanker og så utholdende at hun/han har fulgt meg til veis ende, også har fått en del impulser som det vil være bryet verd å arbeide videre med.

Som antydet i innledningen, kan det tenkes at teksten gir inntrykk av å være mer konkluderende enn det som er ment. Å "pepre" teksten med altfor mange tviler og forbehold har vært lite praktisk. I virkeligheten har jeg ikke ønsket å trekke noen endelige konklusjoner, kanskje bortsett fra noen ganske få. Til det vet vi for lite, har vi for lite sikker informasjon. Vi må aldri glemme at vi hele tiden er underveis. Det som foreligger som nye hypoteser, er da heller ingen "lære" eller "tro". Jeg er interessert i å oppdatere synspunktene straks det foreligger ny, bedre og tilstrekkelig pålitelig informasjon om fakta, og straks jeg oppdager feilslutninger eller ubrukte koblinger. Impulser i denne retningen fra leseren vil bli mottatt med takk.

Kanskje kan boken gi impulser til forskning som kan bidra til å bekrefte eller avkrefte noen av de tankene som er presentert her. I begge tilfeller vil det være et skritt videre i riktig retning, mot bredere og dypere erkjennelse av livet, universet, tilværelsen, oss selv. Her i denne boken har vi bare gjort noe av grovarbeidet. Vi trenger forskning, helst reproduserbare eksperimenter. Desverre har jeg ikke kunnet utrede hvor og hvordan slike eksperimenter skulle gjennomføres. Men det første skrittet måtte være å finne frem til de forskningsmulighetene som finnes og hvilke som synes mest "matnyttige".

Til LEG - Innhold

Til LEG - Tillegg, Parapsyk. begr.

Til hovedside