9.4 Hvordan blitt slik?

Ovenfor har vi laget en slags modellskisse av hvordan naturen - i videste betydning - kan være. En gjenganger ved studiet som har ført oss frem til denne modellen, er hvor utrolig komplisert og samtidig velordnet denne naturen er. Avslutningsvis vil vi spørre oss hvordan alt dette kan ha oppstått.

Hva er genuint opprinnelig?
Det synes å være på det rene at vårt univers har hatt en begynnelse. Da intet kan frembringe seg selv, må av alt som eksisterer noe være opprinnelig, og noe annet må være en følge av det opprinnelige. Det som har eksistert opprinnelig, må altså ha gått inn i en selvbefruktende prosess, fordi intet utenfra har kunnet innvirke på det, fordi noe slikt per definisjon ikke finnes.

Hva kan være genuint opprinnelig av alt som er beskrevet i denne boken? En egenskap ved det genuint opprinnelige må være at det kan frembringe det som ikke er genuint opprinnelig. Denne tankerekken har imidlertid et svakt punkt, fordi man enten kan tenke seg at alt som eksisterer, er like opprinnelig, eller at det opprinnelige var de betingelsene som var til stede da universet ble til. Jeg har ikke funnet noen som mener at alt er like opprinnelig. Man regner jo med at rommet og tiden oppsto sammen med universet. Vi har også sett at noe er styrende og noe blir styrt. Når alt ikke er like opprinnelig, virker det rimelig at det styrende er mer opprinnelig enn det styrte. Ved slike drøfinger må vi vel også spørre om det genuint opprinnelige kan gå til grunne. Et resonnement fører oss frem til å anta at alt ikke er like opprinnelig. Hva kan da ha vært først? Blant alt det vi har behandlet, har vi funnet følgende mulige "kandidater":

- energi
- urstoff
- naturlover
- tid
- rom
- bevissthet (med sin intelligens og kreative evne)
- informasjon

Er det slik at energien i universet er lik null, at det mao. finnes positiv og negativ energi, er det vanskelig å se at (denne type?) energi kan være genuint opprinnelig. Energi kan da "lages" ved å "spalte" intet i positiv og negativ energi. Men "oppskriften" på denne energifremstillingen er ikke kjent. Andre forskere synes derimot å regne med at energi er genuint opprinnelig. Da stoff og energi må antas å være synonymer på alle plan, gjelder disse tankene også for "urstoff" og stoff/materie av alle fortettningsgrader. Men vi foretrekker å se det slik: Universet er under utvikling og ser hele tiden ut til å ha vært det. Utvikling betyr forandring, og forandring er ikke mulig uten energi. Det må bety at en form for energi må ha vært opprinnelig. I tillegg kan energi kanskje være frembragt ved deling i positiv og negativ energi? Finnes da tre typer energi utenom de omformete variantene, nemlig ur-energi + "laget" positiv og negativ energi?

Fysikernes naturlover, tid og rom, slik vi kjenner dem, skal ha oppstått sammen med universet. De kan derfor ikke være genuint opprinnelige. Det synes ikke å forhindre at det kan eksistere overordnete naturlover og andre former for tid og rom som kan ha vært genuint opprinnelige. Å si at tid oppsto samtidig med det store smellet, synes å innebære en selvmotsigelse. For det må jo være tillatt å spørre om det fantes noe før smellet. En slik gigantisk hendelse kan vel ikke bare skje uten årsak og ut av intet? Og fantes det noe før smellet, så antyder ordet "før" at en form for tid også må ha eksistert før smellet. Tilbake står bevissthet og informasjon. Og som vi har sett, synes de i våre sammenhenger å opptre som et to-spann som sammen og i våken tilstand utgjør en intelligent psyke.

Det genuint opprinnelige ser ut fra dette ut til å være en form for rom og tid, en ur-energi samt to-spannet bevissthet og informasjon. Alt annet som eksisterer, må være "laget" av det genuint opprinnelige. Spørsmålet blir da hvordan disse elementene kan ha innvirket på hverandre.
Jeg må innrømme at det var et spesielt øyeblikk da jeg plutselig ble klar over at mine studier hadde ført meg frem til noe jeg dro kjennsel på; en moderne formulering av noe meget kjent og meget gammelt: I begynnelsen var informasjon. Og informasjon var hos bevissthet. Og informasjon var bevissthet. Kan det være slik det henger sammen? Og hva ville det innebære?

Med bakgrunn i vår vandring langs erkjennelsens grenseland som nå nærmer seg slutten, stiger en noe klarere og mer logisk anelse frem: Et bilde av en prosess som kanskje kan bringe oss et lite skritt nærmere en forståelse av det helt opprinnelige.

Denne anelsen går ut på at en slags potensiell bevissthet i tidenes morgen kan ha vært en egenskap ved det tomme rom. Med det tomme rom er da ment den type tomt rom som forelå før vårt materielle univers og finstofflige verdener ble til. Et tomt rom med egenskaper som kanskje, (eller nødvendigvis?) avviker noe fra det tomme rom i vår (materielle) begrepsverden, og som i likhet med dette heller ikke var helt "tomt". Langsomt, nesten uendelig langsomt våknet den potensielle bevissthet til bevissthet ved at det, ved ur-energiens vibrasjon, oppsto spor av informasjon som bidro til å gjøre den potensielle bevisstheten bitte lite grann bevisst. Dette førte i sin tur til nye spor av informasjon som bidro til å gjøre den langsomt oppvåknende bevisstheten bitte lite grann mer bevisst osv. Slik kan rudimentær informasjon over enorme tidsrom ha frembragt rudimentær bevissthet. Og slik kan det tenkes at rudimentær bevissthet har frembragt spor av ny informasjon, slik at bevisstheten ble litt mindre rudimentær.

Slik ble den potensielle bevissthet som en (opprinnelig) egenskap ved det opprin-nelige "tomme" rom, seg bevisst. Den ble seg bevisst i et meget langsomt og langsomt akselererende tempo, i en slags selvbefruktende prosess. Derved ble det tomme rommet fylt av oppvåknende bevissthet med alle dens egenskaper samt informasjon. Det opprinnelig tomme rommet med sine opprinnelige egenskaper ble fylt av alt dette i en irreversibel prosess. Med tiltagende bevissthet oppsto muligheten for bevisst, villet initiativ i tillegg til det fysiske initiativ knyttet til den opprinnelige energien.

Ser vi litt nærmere på dette, synes det klart at ethvert selvutviklende system ved begynnelsen må ha minst to aspekter som innvirker på hverandre til en felles utvikling. Prosessen involverer informasjon og energi. Den antydete utviklingen av universet ovenfor passer inn i denne generelle modellen det er ur-energi som driver prosessen. De to aspektene er informasjon og den potensielle bevissthet, hvor det er informasjon som omgjør den potensielle bevissthet til aktuell, det vil si oppvåknende eller våken bevissthet. Og prosessen innebærer en oppvåkning av bevissthet med alle dens egenskaper samt skaping av informasjon. Modellen skaper en bro mellom fysikk og ånd. Det er ikke kjent at det eksisterer andre dualiteter med et tilsvarende utviklingspotensiale.

Er ur-energien et aspekt ved bevissthet, blir "bevissthetens kreativitet" og "energi som former seg selv" - to begrep vi har diskutert tidligere - overensstemmende. Kanskje begrepet nødvendighetens kraft blir et tredje uttrykk for samme sak? Og hva med den universelle prosessens bevegelse og retning? Vil den så og si automatisk være hensikten eller meningen med alle ting i den totale, universelle prosessen som per definisjon ikke får noen impulser utenfra?

Tillater vi oss å tilskrive denne universelle bevisstheten de egenskapene som vi har analysert oss frem til for vår egen bevissthets vedkommende, får det en rekke konsekvenser. (Denne antagelsen er ikke helt ubegrunnet, siden vår bevissthet nødvendigvis må være nær beslektet med den opprinnelige, fordi vår bevissthet må være utgått av den opprinnelige.) Konsekvensene kan i knappe ordelag formuleres til å være: et (mor-)univers fylt av intelligens, kreativitet og harmoni, fordi intet i utgangspunktet kan være i motsetning til sitt genuine opphav.

Hvordan kan det som er, være blitt slik?
Hva er da et "sannsynlig" bilde av hvordan det som nå eksisterer har oppstått med utgangspunkt i det genuint opprinnelige? Her åpner seg et stort og utilgjengelig område. Det vi med rimelighet kanskje kan anta er at den opprinnelige bevissthet med sin intelligens og kreative evner måtte ha et slags genuint ønske om å utforske og gjøre bruk av sine evner. Men fra vårt perspektiv må vi bare se tilbake og spørre:

Fantes noe før vårt univers ble til? Forskere utelukker ikke den muligheten. Noen sier at vårt univers kan ha oppstått som en "vakuumboble" i et annet, og da nødvendigvis mer opprinnelig univers. Andre sier at universet kan ha oppstått ved at et enormt, usynlig energihav har "skvulpet" over. Det kan derfor se ut til at et annet, og mer opprinnelig univers og/eller et enormt energihav allerede eksisterte da vårt univers oppsto. I tillegg antar vi at det genuint opprinnelige eksisterte på det tidspunktet, da det synes utenkelig at det noengang skulle kunne forsvinne. Vi regner derfor med at det genuint opprinnelige eksisterer fremdeles, eventuelt i en noe annen form. Det synes også utenkelig, og ingen har - sålangt jeg har kunnet registrere - sagt at et eventuelt mor-univers eller et energihav som "sto fadder" til vårt univers, skulle ha forsvunnet i mellomtiden. Vi må derfor regne med at de eksisterer fremdeles, hvis de eksisterte da universet vårt ble til. Det er vel dette vi fra vårt ståsted har mulighet for å si om betingelsene som kan ha vært til stede da universet ble til.

Hva kan dette bety for tilblivelsen av "ingrediensene" i vårt univers som er materie, antimaterie, skyggestoff, fysikkens naturlover, naturlover på andre områder, liv, bevissthet, informasjon, psyke, intelligens, kreativitet? Intet av dette synes å være "originalt", fordi kompetansen og "råvarene" for å frembringe det kan ha vært til stede på forhånd.

Hva med den finstofflige verden? Vi har sett at det materielle, ut fra forskjellige innfallsvinkler synes å være illusjonært. Da det finstofflige dessuten synes å være bærer av visse styrende funksjoner i den materielle verden, drister vi oss til å antyde at det finstofflige kan være mer opprinnelig enn det materielle. Kan det bety at et eventuelt mor-univers var og er finstofflig? Da vi har kommet frem til at livsformene i den materielle og den finstofflige verden må være forholdsvis parallelle, er det kanskje mulig å antyde at vår materielle verden på mange måter er en fortettet, materiell utgave av den finstofflige? Materiens rom-tid kontinuum ble kanskje til i et finstofflig rom-tid kontinuum med andre kvaliteter. Kanskje kan tiden her kalles imaginær i samsvar med det matematikken tilsier? Og det at kjent matematikk takler dette forholdet og behandlingen av grenseflatene mellom to univers, kan kanskje antyde at alle dimensjonene er større enn 10-33 cm?

Men det genuint opprinnelige i tilværelsen må selvsagt også være genuint opprin-nelig for den finstofflige verden. Vår materielle verden og den finstofflige må altså ha samme opprinnelse. Vår antagelse at det genuint opprinnelige er energi, informasjon og bevissthet tilsier at de også kan ha vært genuint opprinnelige for en finstofflig verden.

Som vi har sett, må det opprinnelige være del av det totale systemet. Det kan ikke stå utenfor. For det opprinnelige må ha en relasjon til alt som er utgått fra det opprinnelige, og vise versa. Og alt som er utgått må ha en innbyrdes relasjon, en slags "søsken-relasjon". Slik henger alt sammen og utgjør i bunn og grunn et udelt hele, selv om mange deler av denne helheten presenterer seg som relativt autonome størrelser. Dette stemmer bra overens med tidligere erkjennelse: (1) At universets materie utgjør en udelt helhet. (2) At bevissthet i alle dens former synes å være nær beslektet, kanskje sågar av samme "stoff". Og det at menneskets psyke kan påvirke materien og vise versa sier oss (3) at det sågar må være en forbindelse mellom bevissthet og materie.
Mange vil finne dette helt absurd. De bør spørre seg om de finner det absurd ut fra det som foreligger av fakta eller ut fra fordommer. Men vi er faktisk i godt selskap med slike tanker og minner om Hoyle's bok, "Det intelligente univers". Og Bohm ser i sin teori bevissthet og psyke som del av den innfoldete orden.

9.5 Videre utvikling eller ved veis ende?

Vi har erkjent universet som et univers i utvikling, en utvikling som har skjedd over enorme tidsrom, og hvor kanskje også "naturlovene" tar del i utviklingen. Er utviklingsprosessen igang ennå, eller er vi ved veis ende? Hvilke typer utvikling har vi truffet?

Det fysiske universets ekspansjon går videre enten uten ende, eller til et vendepunkt hvor utvidelsen snur og blir til en kontraksjon. Det synes forskerne stort sett å være enige om. Livets utvikling på Jorden har gått gjennom et enormt antall arter som stort sett er blitt mer og mer utviklet, og hvor mennesket i øyeblikket "kroner verket". Ved å se reinkarnasjonsfenomenet i sammenheng med utviklingen av artene kom vi frem til at det kan foregå en parallell utvikling i den finstofflige verden.

Utviklingen har gått svært langsomt etter våre tidsbegreper. Med de små tidsrom vi overblikker, er det derfor vanskelig å si om denne prosessen fortsetter, eller om vi er ved veis ende. Hvis den skulle fortsette, er det også vanskelig å si om den vil gå videre i samme retning til et slags "supermenneske", eller om vi sågar må regne med en degenerering, fordi mekanismene som har ført utviklingen fremover, kan være blitt endret gjennom menneskelig aktivitet. Moderne genteknologi kommer også inn med den tyngde menneskene selv "bestemmer".

I vår modell er også antydet en utvikling som kan ha funnet sted i uminnelige tider, en utvikling mot stadig våknere bevissthet, hvor bevissthet og informasjon befrukter hverandre gjensidig. Er den prosessen, hvis den virkelig har funnet sted avsluttet, eller pågår den ennå etter samme mønster, eventuelt med et utviklingspotensiale uten ende? Det kan i så fall bety at bevissthet ikke har noen form for kapasitetsbegrensning, verken når det gjelder type informasjonsbærer, mengden informasjon eller dens kompleksitet. Ved slutten av vår vandring må vi konstatere at bevisstheten - som vi alle bærer i oss - synes å være det mest gåtefulle i hele universet. Uten bevissthet ingen glede, ingen smerte, ingen kjærlighet, ingen kreativitet, ingen opplevelse, ingen innsikt - intet bevisst liv. Bevisstheten synes å være uten grenser, som et endeløst hav. Av dette havet kan man hente ut en dråpe, og derved gjøre bevissthet individuell. Det ser ut til å skje ved hjelp av materie av forskjellige finhetsgrader som er formet til komplekse legemer. Under visse forutsetninger kan dråpen som forlot havet, igjen oppnå kontakt med sin opprinnelse. I alt dette synes det å være en utviklingsprosess. Og vi selv og vårt univers er inne i denne proses-sen. Hvor kommer den fra? Og hvor fører den hen? Det er spørsmål som, bortsett fra vage anelser, blir stående ubesvart ved slutten av vår vandring langs erkjennelsens grenseland.

9.6 Kritisk vurdering

Vi har i denne boken tatt utgangspunkt i vitenskapens siste resultater, i den grad vi har hatt tilgang til dem, samt egne observasjoner og erfaringer. På dette grunnlaget har vi resonert oss frem til mulige forklaringer og sammenhenger uten hensyn til aksepterte meninger i samfunnet på disse områdene. Denne form for ubundet tenkning har ført oss frem til uvanlige synspunkter på en rekke områder. At noe er uvanlig, behøver ikke å bety at det er feil. På den annen side mener vi selvsagt ikke at det ligger noen form for "endelig sannhet" i det vi har kommet frem til. Det kan likevel være interessant å spørre: Hvilke sterke og svake sider synes våre modeller eller hypoteser å ha?

Vi har kommet frem til skissen av et slags verdensbilde og menneskesyn som ikke står i strid med erkjent virkelighet. Det må være en styrke at hypotesene er svært omfattende og - så langt vi kan se - likevel setter alle delene i relasjon til hverandre uten vesentlige selvmotsigelser. Dessuten har modellene på flere steder gitt grunnlag for å forklare fenomen som det forligger ganske mange beretninger om, men som vi likevel ikke har godkjent som realiteter. Det må også være et pluss når vi ut fra vår forståelse kan forklare fenomen som "vitenskapen" finner paradoksale.

Svakheter ved det vi har kommet frem til, kan ligge på flere steder: De kan ligge i faktamaterialet, i forståelsen av det og i resonnementene. En svakhet må det dessuten være at vi flere ganger har foretatt dristige tankesprang. I tillegg skulle vi gjerne hatt tid og anledning til å studere forskningsfronten enda grundigere og mer oppdatert. Det er et problem enhver forfatter av et så bredt anlagt arbeid vil møte. For i det hele tatt å bli ferdig, må man på et gitt tidspunkt sette strek for ytterligere studium og oppdateringer av faktaopplysninger. Det ligger dessuten i sakens natur, og er selvsagt en svakhet at tanker som gjelder "tidenes morgen" ikke kan være mer enn anelser.

Men for å være meget nøkterne og ærlige: Etter så meget forskning vet vi, mennes-keheten, ikke hvordan livet oppsto på Jorden. Vi vet ikke hvordan livet har utviklet seg. Vi kjenner ikke tidens og rommets natur. Og bevisstheten synes å være den største gåten. Likevel kom vi frem til at universet er gjennomsyret av bevissthet og intelligens. Dette virker overraskende, siden det er forskjellige former for materie som mest møter sansene våre i det daglige og i meget av forskningen. Har vi tatt grundig feil, leter vi feil, eller har denne bevisstheten og intelligensen bare gjemt seg godt? Og hvis det er slik, hvorfor har den gjort det?

9.7 Hva sier andre, tverrfaglige teorier?

Det foreligger ikke så mange tverrfaglige og bredtfavnende teorier eller hypoteser. Men det foreligger noen. Og det kan være interessant kort å se hva fire av dem går ut på, så kan leseren vurdere i hvilken grad de harmonerer med det vi har kommet frem til.

Det kan vel ikke kalles en helhetlig teori, men mer en tenkemåte det som har dominert undervisning, naturvitenskap, medisin, media og samfunnet generelt i flere generasjoner. Det er en kombinasjon av flere delteorier som på en måte supplerer hverandre uten å komme i konflikt med hverandre. Et stort antall forskere på de forskjelligste fagområder tenker i disse baner. Vi har behandlet delteoriene tidligere: Det materialistiske synet på universet, hvor begynnelsen til alt vi kjenner, dateres til et stort smell for ca. 15 milliarder år siden. Alt som har skjedd siden, skal være en konsekvens av det som skjedde på dette fjerne tidspunktet. Livet på Jorden oppsto tilfeldig, dvs. uten plan ad kjemisk-fysisk vei i en ursuppe, og utviklingen av livsformene har skjedd gjennom tilfeldige forandringer i arvematerialet i kombinasjon av virkningene av naturens utvalg. Ifølge dette synet er bevissthet og psyke en ren følge av kjemisk-fysiske prosesser. Og ekte, parapsykologiske fenomen, mener man, eksisterer ikke.

Hoyle som er fysiker og kosmolog, er en av de få som har gått langt ut over sitt egentlige fagfelt og skissert et helhetssyn som vi har referert til i forskjellige sammenhenger. Han kommer frem til at universet kan ha oppstått gjennom et antall "mindre" smell. Han har kommet frem til at livet er kosmisk. Det finnes en intelligent, kosmisk styring av livet og dets utvikling. Livet på Jorden kan ikke ha oppstått tilfeldig, heller ikke i en ursuppe. Det er like galt å tro at Jorden er universets biologiske midtpunkt som det var å tro at Jorden er universets fysiske midtpunkt, slik man gjorde i middelalderen. Utviklingen av livsformene er en følge av tilfeldige forandringer av arvestoffet ved mutasjon og inkorporering av arvestoff fra et dryss av mikroorganismer fra rommet, begge deler i kombinasjon med naturens utvalg.

Bohm er som nevnt fysiker. Men ut over det er han også filosof, og med basis i de fysiske realiteter har han skissert et bilde av tilværelsen som kan sies å være altomfattende. Også han søker en teori som slår bro mellom relativitetsteorien og kvanteteorien. Men teorien går langt ut over dette. Han påviser behovet for nytenkning, og sier at det å finne en ny teori vil kreve radikalt nye idéer om orden, mål og struktur. Vi har ennå ikke fullstendig befridd oss fra det gamle som ligger i tilvante tankebaner i språket og måter å iaktta på. Men det vil være nødvendig for å gi plass for det nye som må komme.

Bohm resonerer seg frem til at livet er innfoldet i helheten, og at det ligger implisit i ikke-levende materie når det, livet, ikke er manifest. På lignende måte resonerer han seg frem til at bevisstheten også må forstås ut fra den infoldete orden på samme måten som all annen virkelighet. (Med bevissthet mener han tanke, følelser, begjær, vilje, oppmerksomhet, erkjennelse, forståelse og kanskje enda mer.) Ja det er faktisk en innfoldet orden bevisstheten direkte er fyllt av når man lytter til musikk. Det inngår i hypotesen en begrunnelse hvorfor vi i det daglige ikke legger merke til den innfoldete ordens forrang, og hvorfor vi opplever bevissthetens manifeste, statiske og fragmenterte innhold som selve grunnlaget for virkeligheten, noe som er en illusjon. Kreativitet er påbegynnelsen av noe nytt som ikke fullstendig kan avledes av det som ligger forut i forløpet av hendelser. Utviklingen av livsformene blir i lys av dette kreativ, da nye arter ikke fullstendig kan avledes av de tidligere.

Sheldrake er særlig optatt av hvordan formene utvikler seg, ikke hvordan de har oppstått. Dette åpner for at hans hypoteser kan finne sin plass i vidt forskjellige syn på tilværelsen: (1) i en modifisert materialisme, (2) i et syn som ut over det materielle regner med eksistensen av et bevisst selv, som er noe mer enn bare materie og energi, (3) i et kreativt univers som inneholder et hierarki av bevisste selv'er samt (4) i en tilværelse som har sin opprinnelse i en transcendent, bevisst instans, hvor alt som stammer fra denne instansen også deltar i dens natur.
Som vi ser: Variasjonene er store, og seriøse forskere finner det nå nødvendig å gripe til uvanlige tanker for å favne det som man nå vet virkelig eksisterer, slik også vi på vår måte har måttet gjøre det.

Til LEG - Innhold

Til LEG - kapittel 10

Til hovedside