HOVEDTREKKENE I EN HYPOTESE OM BEVISSTHET (artikkel på 5 sider)

Sammendrag

Hypotesen er sprunget ut av "Langs Erkjennelsens Grenseland". I den resulterende skissen av et mer helhetlig syn på tilværelsen spiller bevissthet en sentral rolle. På tross av metodiske vanskeligheter synes det mulig å skjelne visse hovedtrekk: Bevisstheten er sitt innhold, men også et slags subtilt "stoff" med visse egenskaper som er felles for mennesker og dyr. Informasjon gjør potensiell bevissthet bevisst. Forskjellige typer informasjon, sanseinntrykk og tanker, ledes til bevisstheten gjennom "kanaler" som muliggjør og begrenser bevisst liv. Det finnes ingen tenker atskilt fra tanken. Menneskets bevissthet må ha ubrukte potensialer. Potensiell bevissthet var en egenskap ved det opprinnelige "tomme" rom. Den er blitt bevisst gjennom en oppvåkningsprosess. Alt som er blitt til, har et aspekt av den opprinnelige bevissthet. Det er blitt til gjennom en kreativ handling. Ikke-lokalitet er en egenskap ved bevissthet.

1.   Tre vanskeligheter
Tre vanskeligheter melder seg når bevisstheten skal utforskes, og når resultatene skal kommuniseres. I vanlig forskning er det en avstand mellom forskerens bevissthet og det som skal utforskes. Da bevissthet ikke fremstår som et objekt som kan utforskes utenfra, gjenstår bare den mulighet at forskerens bevissthet utforsker seg selv. Derved bortfaller muligheten for en rent objektiv måling og registrering.
       Dessuten er vi i vår kultur lite kjent med vår egen psyke. Vår tredje vanskelighet er en konsekvens av dette. Vi har ikke engang et realistisk og alment akseptert begrepsapparat på dette området. Derved blir kommunikasjonen vanskelig. På vår vei gjennom teksten må vi derfor foreta noen begrepsavklaringer.

2.   Hovedtrekkene i hypotesen
Bevisstheten er, psykologisk sett, sitt innhold. Fjernes alt innhold fra bevisstheten, blir bevisstheten bevisstløs eller potensiell. Denne tilstanden foreligger f.eks. i drømmeløs søvn.
       Bevissthetens innhold består av forskjellige former for inntrykk eller informasjon, slik som sanseinntrykk fra omverdenen eller fra kroppen, f.eks. smerte, balanse og tyngde. Andre eksempler er de emosjonelle følelsene, slik som angst, lengsel, irritasjon osv.; dessuten tankerekkene som projiseres fra hjernen til bevisstheten. Avhengig av hvordan bevissthetens innhold er sammensatt, kan man snakke om forskjellige bevissthetstilstander.
       Forskerne strides om bevisstheten er et subtilt "stoff" eller et resultat av kjemisk-fysiske prosesser i hjernen. Ingen av disse synspunktene er vitenskapelig begrunnet, (så langt jeg har kunnet se.) Under arbeidet med Langs Erkjennelsens Grenseland ble det nærliggende å gå ut fra at bevissthet er et slags subtilt "stoff".

Vår "bevisste psyke" er betegnelsen på den potensielle bevissthet, (det subtile stoffet) med sitt innhold. Innholdet har gjort den potensielle bevisstheten bevisst. Er innholdet "dagligdags", vil vi kalle det dagsbevissthet.
       For at bevisstheten skal få et innhold, må hjernen gjøre et stort og komplisert arbeid på det ubevisste plan. Det gjelder både sanseinntrykkene, tankene og de emosjonelle følelsene. Disse prosessene og de lagrede inntrykkene og energiene i nervesystemet som tjener disse prosessene, kaller vi den "ubevisste psyken".

Informasjonskanalene
De forskjellige inntrykkene formidles til bevisstheten gjennom egnete "kanaler". Noen av disse er lette å få øye på, rent fysisk. Synsinntrykkene kommer gjennom øynene og synsnervene. Tilsvarende gjelder for andre sanser. Vi kjenner kanalenes begynnelse. Hvor og hvordan de "tømmer" den formidlete informasjonen i bevisstheten, er derimot en gåte. Men vi vet altså tilstrekkelig til å anta at kanaler kan være en realistisk forestilling, selv om ikke alle kanalene og alt ved dem er kjent.

Speil-analogien
Vi kan danne oss et mer konkret bilde av dette gjennom en analogi: Speilet representerer bevisstheten. Vi vet at et speil bare er istand til å speile ved å la det speile noe. Slik speilbildet, dvs. speilets innhold, gjør speilet til speil, slik gjør bevissthetens innhold den potensielle bevisstheten bevisst. Derfor sier vi at bevisstheten er sitt innhold. Også speilet er sitt innhold, slik bevisstheten er sitt. Det fortsetter å være slik selv om innholdet er minimalt. Men i fullstendig mørke opphører speilet å være speil. Det befinner seg i "drømmeløs søvn". Det fysiske speilet er likevel til stede. Det er et "potensielt" speil, slik som bevisstheten er potensiell når innholdet er borte. Slik speilet beholder evnen til å speile straks lys slipper til, slik beholder den potensielle bevissthet evnen til å bli og være bevisst, straks informasjonsinntrykk formidles til den gjennom en egnet kanal.

Forslag vedrørende bevissthetens egenskaper
En egenskap ved den potensielle bevisstheten er altså at informasjonsinntrykk gjør den bevisst. Har den potensielle bevisstheten og bevisstheten andre egenskaper? Vi sier at den har: Bevisstheten synes å foreta en slags "evaluering" av de mottatte inntrykkene. Det må være denne evnen som skiller mellom typer inntrykk, slik som farger og former. Og den synes å ordne inntrykkene ut fra et slags behagelighetskriterium, fra smerte over nøytral til velbehag. Dette er persepsjon, og slike egenskaper er genuint knyttet til bevisstheten. Dessuten synes bevisstheten å kunne sette seg selv i forskjellige grader av våkenhet eller oppmerksomhet. Går man nærmere inn på bevissthetens egenskaper, synes det mulig å erkjenne ytterligere noen egenskaper, slik som en slags intelligens. Bevissthetens persepsjonsevne innebærer å "se" det som er slik det er. Og det er en form for intelligens, hvor tanken ikke er til stede. Vi sier dessuten at det synes mulig å erkjenne en slags vilje, en slags kreativitet og kanskje til og med en slags individualitet atskilt fra den individualitet tanken identifiserer seg med.

Bevissthet og tanke
Det er åpenbart at bevisstheten er helt sentral i livet: Uten bevissthet, intet bevisst liv. Livet vårt er det vekslende innholdet i bevisstheten. Og det bevisste "jeg" er særlig resultatet av det som projiseres til bevisstheten via interne kanaler i form av tanker og følelser. Dette innebærer at det ikke finnes en tenker atskilt fra tanken, men bare en tenkeprosess i hjernen som frembringer tanker. Både moderne hjerneforskning og introspektiv observasjon er kommet frem til dette resultatet. Ordet "jeg" blir da et ord i tankerekken omtrent på linje med mange andre ord. Dette er noe enhver kan oppdage i seg selv gjennom årvåken og passiv iakttagelse av sine egne reaksjoner.
       La oss stanse litt ved dette punktet, fordi det idag er en utbredt forestilling blant vestens mennesker at det finnes en tenker i deg og meg som er atskilt fra tanken; en tenker som mer eller mindre "fritt" kan tenke tanker. Denne forestillingen må altså være en illusjon. Den har også ført til den utbredte oppfatning at bevissthetens eksistens er avhengig av evnen til å tenke. Men en person mister ikke bevisstheten om bare tankevirksomheten faller til ro. Da vil bevisstheten være fylt av inntrykkene som de øvrige kanalene formidler. Problemet er at få mennesker kjenner tilstander hvor tankevirksomheten har falt til ro. Fordi vi moderne mennesker ikke kjenner slike tilstander, lager vi urealistiske forestillinger om dem.

Bevissthet i dyr og ellers i naturen
Vi sier derfor at dyr har bevissthet, dvs. at de kan føle glede og smerte, oppfatte farger og former og ha mer nøytrale følelser. Ja, vi sier at dette også gjelder for dyr som ikke har noen mulighet for tankevirksomhet. Gjeldende oppfatninger går i retning av at også dyrs bevissthet er knyttet til tenkeevnen. Det er på tide å revidere slike oppfatninger, fordi de i høy grad påvirker våre holdninger og handlinger overfor dyr. Selvsagt finnes en rekke forskjeller mellom dyrs og menneskers psyke. Den mest iøynefallende synes å være at dyrs reduserte tenkekapasitet i noen grad er erstattet av programmer i hjernen. Men vi sier altså at i den grad dyr har sanseorganer, har de også bevissthet inklusive bevissthet av smerte og glede. De har i likhet med oss "subtilt bevissthets-stoff", potensiell bevissthet.

Dermed er vi over på spørsmålet om hvor vi ellers finner bevissthet i det som eksisterer fra naturens side, og hvordan slik bevissthet harmonerer med den foreliggende hypotesen. Da livet på Jorden stort sett har utviklet seg fra primitive til stadig mer avanserte livsformer eller arter, må vi gå ut fra at det må være samme type bevissthet som finnes overalt der bevissthet finnes. Det som forandres i løpet av utviklingen, er informasjonstilfanget som gjør (den potensielle) bevisstheten bevisst: Det bestemmes av hvilke sanseorganer som har vært til stede og hvor avanserte de er, samt av hjernens evne til å tenke og føle. Med andre ord: Hvilke kanaler som formidler informasjon til dyrs bevissthet, og vilken type informasjon de formidler.

Utviklingen synes å ha foregått gradvis eller i små trinn. Det er derfor vanskelig å si på hvilket utviklingstrinn prosessen som omfatter bevissthet begynte. Kanskje eksisterer ingen begynnelse i det hele tatt? Kanskje er en nesten sovende bevissthet til stede selv i de mest primitive formene for liv? Et slikt syn ville harmonere med det vi ellers har sagt om bevissthetens egenskper, at den kan være sovende med alle overganger til "full" våkenhet. Dessuten finnes idag fysikere som sier at det sågar kan eksistere en form for rudimentær bevissthet i all materie. Uten å kunne gå nærmere inn på dette her, kan vi si at dette syn særlig er avledet av materiens oppførsel i supraledende tilstand.
       Det er interessant at enkelte dyr har sanser som mennesket ikke har, f.eks. evnen til å "se" magnetiske felt. I vår terminologi innebærer dette at en ny type kanal leder en ny type informasjon til den samme bevisstheten. Derved er en ny side ved den potensielle bevisstheten gjort bevisst. Dette innebærer at bevisstheten generelt er begrenset av de antall og typer kanaler som leder inntrykk til den. Stemmer dette, vil det bety at bevissthet i mennesket (og dyr) kan ha et ubrukt potensiale for bevisst opplevelse som kan gå langt utover de vanlige bevissthetstilstander. Dette kan åpne for en bedre forståelse av noen av de paranormale fenomen. De kan forklares ved at noen mennesker, og kanskje noen dyr, kan ha "paranormale" kanaler i operativ funksjon, kanaler som fører "paranormal" informasjon til bevisstheten. Videre undersøkelser har vist at det må finnes et stort antall forskjellige bevissthetstilstander.

Informasjon og bevissthet
Det virker påfallende at informasjon og bevissthet opptrer sammen på mange plan og i mange varianter. Vi sa at informasjon gjør potensiell bevissthet bevisst. Og gjennom årvåken iakttagelse gjør bevissthet lagret informasjon fra den ubevisste psyken bevisst. Er denne dualiteten noe grunnleggende? Kan den også bli funnet i informasjonsfelt i materie, i levende organismer og sågar i universet?

Bevissthet og rom
Et sentralt spørsmål melder seg gjerne for den som er opptatt av bevissthetens natur: Har bevissthet blitt til, eller er bevissthet opprinnelig i betydningen genuin? Noe må ha vært opprinnelig. Særlig er det nærliggende å spørre: Har materie og energi frembragt bevissthet og intelligens, eller har bevissthet med sin umiddelbare, perseptuelle intelligens frembragt materie? At bevissthet og intelligens er del av universet idag, er generelt akseptert, fordi mennesket er del av universet. Mye tyder også på at materie har en alder, dvs. en begynnelse. (Mange vitenskapsmenn sier at materie og energi har frembragt bevissthet og intelligens, selv om det ikke foreligger noen vitenskapelig begrunnelse for det.)
       Universet må ha utviklet seg fra det opprinnelige til dagens tilstand, og det er fremdeles under utvikling. Ingen bestrider det. Da per definisjon intet eksisterer som kan påvirke universet utenfra, må utviklingen hele tiden ha vært en selvutviklende prosess, og det må den være fremdeles. Det er vanskelig å tenke seg en selvutviklende prosess uten i det minste følgende egenskaper: En viss form for energi må være til stede. Uten energi, ingen bevegelse, ingen forandring, utvikling. Og det som eksisterer, må ha minst to aspekter forat en selvutvikling skal kunne begynne og opprettholdes, aspekter som innvirker gjensidig på hverandre. Bare en dualitet (eller noe med flere enn to aspekter) synes å kunne gjennomføre en slik prosess. Kan vi finne en slik dualitet?

I samsvar med disse generelle betraktningene gir vår hypotese følgende beskrivelse: Det opprinnelige "tomme" rom var - i samsvar med moderne kosmologers syn - ikke uten egenskaper. Vi sier at potensiell bevissthet var en egenskap ved dette opprinnelige rommet, og at potensiell bevissthet også var en form for "nullpunkt-energi". Denne nullpunkt-energien påvirket sitt andre aspekt - den potensielle bevissthet - slik at en meget langsom oppvåkningsprosess ble satt igang. Den ekstremt svake starten kan ha berodd på en tilfeldighet ved at energien skapte en form for informasjon. Derved ble den potensielle bevissthet ørlite grann bevisst. Dette kan ha summert seg langsomt over enorme tidsrom inntil den sakte oppvåknende bevissthet var blitt så bevisst at den selv kunne frembringe ny informasjon. Fra da av må den oppvåknende prosessen ha gått raskt og stadig raskere. (Det må her tas forbehold vedrørende riktigheten av å bruke våre begreper om tid. Ut fra enkelte vitenskapelige teorier er det "tidens vugge" vi behandler her. Det kan derfor neppe være slik tid som idag "måles" med vitenskapens instrumenter.)
       Dualiteten - potensiell bevissthet og informasjon - hadde altså evnen til å påvirke hverandre gjensidig i en nesten uendelig langsom prosess, som etter hvert skapte større våkenhet og mer informasjon. Prosessen økte i hastighet etterhvert. Den var og er irreversibel. Kanskje pågår den fremdeles, eventuelt med redusert hastighet, hvis det finnes en grense for våkenhet som den genuine bevissthet nærmer seg asymptotisk. Men det kan også tenkes at nye inntrykk kan skape større bevissthet som igjen skaper nye inntrykk osv. i en utviklingsprosess uten ende. Det er ikke kjent om det eksisterer andre dualiteter med et tilsvarende utviklingspotensiale. I tillegg til den opprinnelige energien kan energi, slik vi kjenner den, være blitt laget ved å spalte intet i positiv og negativ energi. Den positive energien er den potensielle energien til massene i universet. Den negative energien er energien som er bundet i materien i universet og i strålingen etc.

Den kreative akt
Det som ut fra dette kan ha skjedd, er at den oppvåknende bevissthet ble seg selv og sine egenskaper bevisst. I tråd med det vi vet om menneskets bevissthet, må disse egenskapene ha hatt et enormt potensiale for innsikt og skaperkraft, samt et slags ønske om å bruke sine evner. Ved begynnelsen av den kreative akt - før det materielle universet ble til - kan man derfor si, som en moderne utgave av et meget kjent utsagn: I begynnelsen var informasjon, og informasjon var hos bevissthet, og informasjon var bevissthet. På dette punktet avtegner det seg altså en mulig forbindelse mellom vitenskapsfilosofisk og religiøs forestillingsverden.

Da intet kan frembringe noe som er helt vesensforskjellig fra seg selv, kan man si at alt som kom og kommer ut av den kreative akt, har noe av den opprinnelige bevissthet i seg. Og at mennesket i sin opprinnelige form på en måte ble skapt i den opprinnelige bevissthets bilde. Dette innebærer at også materie må ha et bevissthetsaspekt som åpner en mulighet for at materie kan påvirkes av bevissthet "innenfra", slik visse paranormale fenomen kan tyde på.

To spesielle fenomen
Det første fenomenet er det som er kalt "Å bli ett med den universelle bevissthet". Hvis fenomenet er ekte, rent "objektivt" - ikke bare subjektivt psykologisk, så kan det innebære at denne tilstanden oppstår ved at ukjente kanaler i menneskesinnet åpner seg mot den opprinnelige bevissthet. Derved får menneskets bevissthet direkte kontakt med noe av sin opprinnelse. Den fraskilte og individualiserte "dråpe" av menneskelig bevissthet går midlertidig opp i det store bevissthetshav som er "fylt" av informasjon.

La oss også se på et annet fenomen i lys av denne hypotesen: "Ikke-lokalitet" er et begrep i moderne fysikk. Det innebærer at det finnes forbindelser mellom fenomen uavhengig av avstand. Og det mer spekulative begrepet "ormehull" går ut på at "man" kan "slippe ut av" universet og dukke opp på et fjernt sted uten bruk av tid. Har bevissthet noe å gjøre med disse fenomenene? En slags evne til å være overalt eller hvorsomhelst samtidig synes å være felles for bevissthet og disse fenomenene, og det kan indikere en slags forbindelse. Er ikke-lokalitet en egenskap ved bevissthet, og er ikke-lokalitet den "tekniske løsningen" på bevissthetens speil-lignende egenskaper? Jeg fremkaster tanken at det er, og at man, som en konsekvens kan si - uten å innføre et paradoks - at bevissthet er ikke-lokalitetens lokalisering. Det vil si at ikke-lokalitet er bevissthetens natur, at ikke-lokaliteten finnes i bevisstheten(?). Det kan kanskje være en medvirkende årsak til at det har vært umulig å lokalisere bevisstheten i mennesket?

Kan det tenkes at det er gjennom denne egenskapen bevisstheten får sine tilsynelatende speilende egenskaper som kommer til syne i visse paranormale fenomen, slik som klarsyn, gjennom en slags ikke-lokal projeksjon? Kan vi tenke oss at bildet av det som speiles, forlater det materielle universet, inngår i bevissthetsspeilets ikke-lokalitet og blir - ad ikke-lokal "overføring" - generelt tilgjengelig? Da må det antagelig være mottagerens beredskap som avgjør hvor det ikke-lokalt tilgjengelige bildet "materialiserer" seg i den materielle verden. Å gå opp i den kosmiske bevissthet ville da - for bevisstheten til et menneske - innebære å gå opp i ikke-lokaliteten, som i sitt vesen har tilgang til alt.
       Er ikke-lokalitet en egenskap ved bevissthet, kan man omvendt tenke seg at der hvor ikke-lokalitet er til stede, der er også bevissthet. Det er bevissthetens ikke-lokale natur som gir bevisstheten dens speilende egenskaper. Ikke-lokaliteten er selve speilet.

Ut fra dette - og støttet av resonnementene i Langs Erkjennelsens Grenseland - avtegner det seg et bilde av i det minste tre subtilitetsnivåer: Den materielle verden, finstofflige verdener samt bevissthet med sin ikke-lokalitet, som også "favner" den finstofflige og den materielle verden.
      Vi bruker her subtilitet på samme måte som fysikeren David Bohm gjør i sin teori om den innfoldete orden. Men vi sier at det finnes "trinn" på den kontinuerlig tiltagende subtiliteten. Trinnene sørger for stabile former innen den tilværelsen som utspiller seg på dette subtilitetsnivået. Kontinuiteten sørger for at alt henger sammen, og at det finnes overganger fra trinn til trinn, hvis forutsetningene for det ellers er til stede.

Kontakt forfatteren!