Johan Lem
UNDERVEIS LANGS ERKJENNELSENS GRENSELAND
Aquarius Forlag as
ISBN 82-443-0010-8
Boken er en bearbeidet og oppdatert utgave av en rapport med samme navn som ble utgitt på Lemon Forlag i 1996 (ISBN 82-90798-04-0)
Til Leseren
I en så tykk bok kan det
være fristende straks å lete seg frem til konklusjonene.
Hvis du gjør det, vil du automatisk sammenligne bokens
til dels uvanlige tanker med dine egne oppfatninger. Og faren
er stor for at du vil riste oppgitt på hodet og legge boken
bort. Målt mot det du hittil har ment, vil boken kanskje
være "helt på jordet". Tar du deg derimot
tid til å følge logikken i teksten, vil du gå
inn i en helt annen prosess. Med utgangspunkt i reell observasjon
vil du bli utfordret på en måte som tvinger deg til
også å se kritisk på dine egne meninger. Ønsker
du - i likhet med forfatteren - å komme et stykke nærmere
sannheten, bør du derfor velge denne fremgangsmåten.
Avviser du forfatterens konklusjoner, kan det rimeligvis bare
skje ut fra ett av tre kriterier: At faktagrunnlaget - utgangspunktet
for resonnementene - ikke stemmer, at det finnes feil i resonnementene,
og dine egne fordommer. Så her kan du teste dine synspunkter.
Med vennlig hilsen forfatteren
Forord
Kunnskap, forståelse, innsikt og erkjennelse er nødvendig
både for den enkelte, samfunnet og menneskeheten. Det er
denne erkjennelsen som ligger bak Johan Lems bok
Langs erkjennelsens grenseland.
Lem har brukt store deler av sitt liv til å søke
kunnskap, forståelse, innsikt og erkjennelse. I de tre bøkene
Verden Hvorhen?, Langs erkjennelsens grenseland og
Kan vitenskap og religion forenes? forsøker
han å formidle til andre, noe av det han har oppdaget på
sin livsreise.
I langs erkjennelsens grenseland fører han oss inn i viktige
grenseområder for menneskets kunnskap og erkjennelse. Boka
starter med en redegjørelse for fysikkens verdensbilde
fra materiens innerste vesen til universets dannelse og utbredelse.
Den tar også for seg livets mangfoldighet og opprinnelse,
menneskets kropp og sinn og såkalte paranormale forhold.
Det er en formidabel oppgave Lem har tatt på seg med sine
tre bøker. Å sette seg inn i og formidle noen av
de viktigste kunnskaper fra menneskehetens erkjennelse. Han har
lykkes bedre enn det en skulle tro var mulig for et menneske alene.
Så har han da også brukt nærmere fire årsverk
bare på arbeidet som ligger bak den boka du nå holder
i hendene.
Svakhetene er en følge av at det er umulig for et menneske
å forstå til bunns alle de emner Lem tar opp i sine
bøker. Bare det å sette seg inn i fysikkens virkelighetsbilde
kan i seg selv ta et liv, hvis det da overhodet er mulig. Det
er ikke til å unngå at boka derfor inneholder uklarheter
eller til og med misforståelser. Lem sier selv om dette:
"Det er risikabelt å lage en slik analyse. På
mange områder finnes spesialister med store kunnskaper innen
sitt felt som lett vil kunne forkaste dette arbeidet." Lem
overdriver nok her. Det finnes nok spesialister som kan forkaste
deler av hans påstander, men ikke helheten i hans arbeide.
Lems formål er da heller ikke å gi deg fasitene, men
å gi deg fakta, argumenter, tanker og spørsmål
som gjør at du selv kan komme videre. Det er selvsagt ikke
mulig, i en bok, å gi deg en forståelse av alle emner
som gjennomgås. Men du blir gjort oppmerksom på en
del av de fakta, spørsmål og spekulasjoner som vitenskapen
har frembragt og stimulert til å sette deg inn i og tenke
mer over dette.
En stor styrke ved Lems bøker er at de gir en framstilling
av hvordan alle dissse kunnskapene har virket inn på og
formet et menneske, forfatteren selv. Bøkene er på
en måte også en oppdagelsesreise i et søkende
menneskes egen erkjennelsesreise. Lem har lykkes i å fremstille
dette slik at andre kan gjøre sine erkjennelser med mindre
arbeid enn det han selv har lagt ned. Han tar deg med på
oppdagelsesreiser i din egen og menneskehetens erkjennelser. Når
du har blitt med Lem i en eller alle hans tre bøker, trer
en større forståelse og erkjennelse fram enn den
som kan fåes via et fag alene. Han sier selv i sitt forord
til boka: "Denne boka bør sees som et ufullkomment
bidrag på veien mot en mer samlet forståelse som også
kan gi verdifulle impulser til spesialområdene og koblingene
mellom dem."
Menneskeheten har i de siste århundrene samlet seg store
kunnskaper innen mange områder. Problemet er at disse kunnskapene
har vært adskilte i mange fag uten innbyrdes kontakt. Lems
bøker er utvilsomt et viktig bidrag til den tverrfaglige
erkjennelse som er nødvendig for at menneskeheten skal
overleve. Jeg avslutter denne innledning og anbefaling med et
sitat fra boka:
Etter så megen forskning vet vi, menneskeheten, ikke
hvordan livet oppsto på Jorden. Vi vet ikke hvordan livet
har utviklet seg. Vi kjenner ikke rommets natur. Og bevisstheten
synes å være den største gåten.
Dr.ing. Leif-Runar Forsth
Forfatterens forord
Dette forordet skrives til slutt, og jeg kan se tilbake på
hele prosessen bak tilblivelsen av denne boken. Den skisserer
et verdensbilde, et livssyn og et menneskesyn som vesentlig er
basert på det vitenskap har funnet ut per 1996/97. Jeg har
utført dette store arbeidet primært for min egen
del, for å tilfredsstille min egen interesse og nysgjerrighet.
Siktemålet har vært å finne ut hva som eksisterer,
uten ønske om å påvise noe spesielt.
Det har vært en spennende oppgave å "gå
opp" erkjennelsens grenseland: Å tilegne seg mye nytt
stoff, å sortere ut det som skulle brukes videre og - sålangt
mulig - å se alt dette i sammenheng for å bygge det
opp til et mer helhetlig syn på tilværelsen. Til tider
syntes oppgaven uoverkommelig. Men takket være hjelp og
gunstige omstendigheter, foreligger altså resultatet nå.
La meg først få rette en takk til alle de nevnte
og unevnte forskere, forfattere, forlag og bibliotek som har gjort
all kunnskapen som ligger til grunn for denne boken, tilgjengelig.
Det er særlig gjennom deres arbeid jeg har fått tilgang
til forskningsfronten på naturvitenskapens område.
Faktaopplysningene i et avsnitt vil derfor stamme fra en rekke
kilder som det ikke alltid har vært praktisk mulig å
henvise til i teksten, selv om det en rekke ganger likevel har
vært mulig og nødvendig.
Reisen langs grenselandet har i seg selv vært spennende.
Men langt mer spennende har det likevel vært å forsøke
å se helheten i denne vår fag-oppdelte tilværelse.
Det har vært spennende, fordi jeg føler at det i
noen grad faktisk har vært mulig. Tilværelsen er
ikke fag-inndelt! Og etter arbeidet med denne analysen synes
det klart for meg at vesentlig informasjon er gått tapt
gjennom den faginndelingen vi har laget; nemlig synet for helhet.
Det er mitt håp at alle som søker større helhet,
vil kunne hente realistiske impulser i denne boken.
Det er risikabelt å lage en slik analyse. På mange
områder finnes spesialister med store kunnskaper innen sitt
felt som lett vil kunne forkaste dette arbeidet. Men man bør
likevel se mulighetene som ligger i en slik tverrfaglig tilnærming.
Mange fremtredende vitenskapsmenn og -kvinner beveger seg nå
i retning av større tverrfaglighet og det som nå
blir kalt vitenskapsfilosofi. Denne boken bør ses
som et ufullkomment bidrag på veien mot en mer samlet forståelse
som også kan gi verdifulle impulser tilbake til spesialområdene
og koblingene mellom dem.
En rekke personer har bidradd som diskusjonspartnere og/eller
med kommentarer til manus. Min takk går i alfabetisk rekkefølge
til Liv Bjørnstad, André-Thomas Eid, Odd R. Gulbrandsen,
Solbjørg Hogstad, Georg Hygen, Ragnar Telhaug, Helge Poulsen
og Nina Øyan, som alle har spesielle faglige forutsetninger
innen sine områder. Takken gjelder også de tre unge
testleserne Marte Amuthi, Linn Holthe og Therese Utgård
som har gitt verdifulle kommentarer. En hjertelig takk også
til forlaget som har vist en slik interesse for mine arbeider.
Og sist, men ikke minst, vil jeg takke person X for meget verdifull
hjelp på flere måter. Slik er det ennå i Norge
at enkelte må frykte for sin karriere hvis de er med på
noe som virker ukonvensjonelt. Men la meg presisere at teksten
i boken er mitt eneansvar.
Boken bør helst leses i sammenheng fordi det er en utvikling
i stoffet og resonne-mentene utover i teksten. Men stoffet er
ganske omfattende og komprimert og setter betydelige krav til
leserens oppmerksomhet og utholdenhet. La meg derfor komme med
noen råd til leseren. Er du godt kjent med faktastoffet
innenfor et hovedområde, så hopp over det. Det vil
antagelig ikke gi deg mye ny informasjon. Eller er du ikke videre
interessert i å sette deg inn i faktastoffet på et
område, som f.eks. menneskekroppen, så bla forbi i
første omgang. Hvis du senere stusser over noe i den øvrige
teksten, kan du heller gå tilbake og lese det du hoppet
over.
Jeg er blitt rådet til å sette de innledende avsnittene
til slutt, i et tillegg. Når jeg likevel lar de stå
først, henger det sammen med at de logisk sett hører
hjemme der. Til de som ikke orker innledninger: Se fort gjennom
hele kapittel 1, slik at du får med deg det vesentligste,
og les det heller til slutt.
Lillesand, høsten 1997
Johan Lem
| Til LEG - Kapittel 1 | Til LEG - Innhold |