1 INNLEDNING
Advarsel til leseren!
Er du ikke rede til å ta konsekvensene av det du har erkjent
som sant,
da er det bedre å leve uten denne erkjennelsen.
Bakgrunn
Vi lever i en verden i rask forandring. Forandringen er så
rask at de fleste av oss mennesker kan ha problemer med å
følge med. Vi er heller ikke alltid sikre på at forandringene
bringer en forbedring av vårt indre og ytre liv. Våre
autoriteter - politikerne, filsofene, de religiøse lederne
- ingen av dem har et klart syn. For mange er naturvitenskapen
blitt den nye "troen", og all informasjon som kommer
fra vitenskapelig hold, blir tatt imot, nesten kritikkløst.
Slik består skismaet mellom religion og vitenskap fortsatt.
Normer går i oppløsning. Og hvordan vil det gå
med klimaet på Jorden, med matforsyningen til en stadig
voksende befolkning, grusom-hetene i verden og de tiltagende psykiske
problemene i befolkningen?
De fleste mennesker har et livssyn eller en tro. Hvordan oppstår
den? Noen overtar mer eller mindre automatisk sin barnetro - det
syn som ble gitt oss av foreldrene - og omgivelsene for øvrig
- da vi var små. Noen oppdager etter hvert utilstrekkeligheten
i dette og kaster barnetroen overbord. De danner seg kanskje sitt
eget bilde ut fra hva de ønsker seg eller finner rimelig.
Eller de går til den motsatte ytterlighet og sier: Det eksisterer
ikke noe ut over det vi kjenner. Slik blir religion og livssyn
langt på vei et psykologisk fenomen som man finner trøst
og sikkerhet i. Men - det burde være unødvendig å
si det: Også på dette feltet finnes en realitet; det
gjelder "bare" å erkjenne den. Noe av nøkkelen
ligger i visse, eksisterende fenomen som gir oss et utgangspunkt
for å forstå mer om denne realiteten.
Det er forfatterens nysgjerrighet og forskertrang som ligger bak
den trilogien som nå foreligger i og med denne boken, og
som omfatter bøkene: (1) Verden
Hvorhen? - en analyse av mennesket og samfunnet,
(2) Langs Erkjennelsens
Grenseland - som er en beskrivelse av forskningsfronten
innenfor de felter som foreligger fra naturens side - fra mennesket
til universet - og et forsøk på å forstå
noe mer ved å se all denne kunnskapen i sammenheng. Og tilslutt
(3) Den foreliggende boken:
Kan Vitenskap og Religion
Forenes? som er en beskrivelse av mennesket
i tilværelsen.
Utganspunktet har hele tiden vært at bare forståelse,
dypere innsikt i problemenes og systemenes natur vil kunne hjelpe
oss frem til gode løsninger. Og den forståelsen vi
søker, må bygge på observerte fenomen på
de forskjellige områdene. Spørsmålet er hvilke
forutsetninger som må være til stede for at disse
fenomenene kan oppstå - hva må ligge "bak"
for at de skal kunne oppstå? Dette gjelder alle tre bøkene
i trilogien. Mange etterlyser idag normer som svar på utviklingstendenser
i samfunnet. Forfatteren er ingen tilhenger av normer uten erkjennelse.
Normer kan forandre atferd, men dypere forandring skjer først
gjennom erkjennelse. Hele trilogien er en intens søking
etter erkjennelse og en eventuell mening med det hele.
Hensikt
Hensikten med hele trilogien har derfor vært å finne
ut, å forstå. Ikke å finne argumenter for forutinntatte
meninger. Hensikten har hele tiden vært å finne ut
mer om virkeligheten på en rekke områder, og hvordan
den eventuelt "ser ut". Det satte visse krav til forfatteren,
men det setter også krav til leseren om å gjøre
det samme: Å være åpen for å se, skjønne
og akseptere det som virkelig eksisterer selv om det skulle slå
ben under noe av det du og jeg hittil har ment. For denne holdningen
har - ikke minst - i denne boken ført frem til resultater
som kan avvike ganske mye fra det tilvante.
Mer konkret skal vi i denne boken prøve å danne oss
et helhetssyn av livet og tilværelsen som omfatter både
vitenskapens og religionenes områder, for å si det
enkelt. Vi skal prøve å finnet ut hvor reelt skismaet
er mellom religioner og vitenskap. Om det finnes broer, og om
det er mulig å finne dem, hvis de finnes. Vi er på
jakt etter et større helhetssyn. Forfatteren har inntrykk
av at mange er interessert i å få større klarhet;
da er det - også av den grunn - meningsfullt å gjøre
noe som også andre kan være interessert i.
Vi prøver hele tiden å holde oss på det rasjonelle
plan. Men hva vil det si å være rasjonell? Enkelt
sagt legger vi i det at vi sålangt mulig bygger våre
tanker på observasjoner og logisk tenkning. Med det har
vi vært i stand til å bevege oss langt inn i religionenes
og "troens" verden. Grunnen er blant annet at vi går
ut fra at observasjonene som meddeles gjennom religionenes bøker,
i utgansgpunktet er korrekte observasjoner. Våre kunnskaper
om paranormale fenomen har vært til stor hjelp her (konf.
Langs Erkjennelsens Grenseland).
Det finnes realiteter også på det området vi
kaller det religiøse. Våre nåvæ-rende
forestillinger er vage, ufullstendige, ulogiske, selvmotsigende
og strider til dels mot det vi mener å vite fra vitenskapens
resultater. Er det mulig å danne seg et helhetssyn som både
omfatter vitenskapens- og religiøse forestillinger, slik
at selvmotsigelser forsvinner og de logiske og etiske kvaliteter
ivaretas, og slik at vi kan forstå både religiøse
og vitenskapelige budskap bedre?
Hensikten med denne analysen har vært å undersøke
om dette er mulig, og hvis ja, å skissere et slikt helhetssyn.
Resultatene er helhetlige i den forstand at de er omfattende og
i den betydning at vi tar konsekvensen over hele linjen av det
vi er kommet frem til. Skismaet mellom vitenskap og religion er
sterkt preget av at vitenskapen og i noen grad også religionene
neglisjerer såkalte paranormale fenomen.
Men mange paranormale fenomen er relle, og vi vil her selvsagt
ta konsekvensen av det.
Hvor meningsfylt er et slikt prosjekt? Kan det bli mer enn tankespinn?
Er det til syvende og sist meninger alt sammen? Finnes det vi
kan kalle viten, og hva er tro? Vitenskapen kaller seg viten-skap.
Likevel: Ved nærmere undersøkelser ligger alltid
noe bak vitenskapens konklusjoner: nemlig mer eller mindre stilltiende
forutsetninger. Holder de mål? Dessuten kommer vi ikke utenom
det stadig tilbakevendende spørsmål om hva som ligger
bak. Så langt vi kan se, vil det alltid ligge noe bak og
som kan føre til at det man mener idag, må justeres
imorgen eller om 10 eller 100 år. Med endelig virkning er
det ikke så mye som kan sies. Likevel, vår trang til
å finne ut driver oss videre og gjør at vi kommer
videre, tross alt.
Så har vi det som kalles religionenes tro. Hva er det? Tros-begrepet
er dessverre uklart og favner flere ting, og da særlig;
antagelse, mening, innbilning, overbevisning samt det å
ha tillit til. Vi kan ikke gå nærmere inn på
det her. Men vi bør være klar over at religionene
kan tilbakeføres til mer eller mindre godt dokumen-terte
fenomen og personer. Og det å avvise religiøse fenomen
krever en like god begrunnelse som det å godta dem. Det
vi er ute etter her, er en tankemodell av alt dette som best mulig
får de relevante vitenskapelige og religiøse brikkene
til å falle "på plass". Dogmer og lignende
er ikke brikker i denne sammenheng: Denne holdningen innebærer
at ny og bedre informasjon må føre til oppdateringer
av helhetssynet. Det er altså stort behov for åpenhet
og saklighet i disse spørsmål.
Hvor kommer stoffet fra?
Det ligger i sakens natur at stoffet kommer fra to "leire",
vitenskapens og religio-nenes. Input-informasjonene fra vitenskapens
leir hentes fra foregående bok i trilogien; Langs Erkjennelsens
Grenseland (LEG). Når det gjelder religionene, har vi så
langt mulig benyttet religionenes kildeskrifter. Det betyr at
vi i størst mulig grad har gått tilbake til religionenes
opprinnelser og ikke til religionene, slik de forkynnes og praktisres
idag. Det var en stor overraskelse å oppdage at avvikene
kan være ganske store. Inputinformasjonen er derfor langt
på vei uavhengig av organiserte religioner og dogmatisk
vitenskap. For den som ønsker å vite hva som er ment
med dette siste, må jeg henvise til LEG. Dessverre er vitenskapen
ikke alltid så viten-skapelig som den selv vil ha det til.
Til slutt i dette arbeidet undersøkte jeg en rekke såkalte
mystikere, personer som hevdet å ha spesiell kontakt med
det hinsidige. Det overaltes til leseren å vurdere i hvilken
grad mystikernes utsagn stemmer overens med modellskissen tidligere
i boken.
Oppbygningen av boken
For å kunne sammenligne religionene innbyrdes og med tankene
fra LEG var det hensiktsmessig å lage en felles struktur
på stoffet. I kapittel 2 redegjør jeg for hvilke
krav som blir stilt til et slikt helhetssyn, hvilke kjerneområder
som skal være med, og hvilken struktur informasjonen vil
bli ordnet i.
I kapittel 4 lar vi de fem store religionene presentere seg selv
i størst mulig grad gjennom sitater fra de mest originale
skrifter som har vært tilgjengelige for forfatteren. Og
med minst mulig tolkning fra forfatterens side. I tillegg presenteres
fem "små" religioner. Min tolkning ligger særlig
i utvalget av sitater innenfor kjernespørsmålene
- det lar seg ikke unngå. - og noen forklarende kommentarer
- dels i [ ] - i tekstene. Fordelen ved denne fremgangsmåten
er at leseren selv får et visst innblikk i skriftene. Uelmpen
er at leseren - i likhet med forfatteren - av og til kan få
problemer med å skjønne meningen i de noe kryptiske
tekstene.
Inntrykkene fra kapittel 4 komprimeres i kapittel 5, som gir en
grov oversikt over religionene, hva de har felles og hva som atskiller
dem. Kapittel 6 omhandler resultatene fra vitenskapens leir. Og
det er de relevante deler av LEG som gjengis her i samme struktur
som religionene. Disse danner det vitenskapsfilosofiske grunnlaget
for vårt arbeid. Dessuten beskrives en hypotese om bevissthetens
natur som er et bi-produkt fra LEG.
Kapittel 7 bringer en modell av helheten i
tilværelsen. I prosessen frem dit er en slags fellesnevner
for religionene sammenholdt med konklusjonene fra LEG. Resultatet
er en mer helhetlig visjon av tilværelsen basert på
både religion og vitenskap, en - høyst ukonvensjonell
- visjon ut fra hvilken både vitenskap og religion kan forklares.
I kapittel 8 drøftes en rekke spørsmål - som
primært er knyttet til den kristne tro - ut fra den modellen
som er beskrevet i kapittel 7. Kapittel 9 gir et kort tilbakeblikk
og kommentar. Og i et tillegg gis en kort presentasjon av en rekke
mystikere med forskjellig religiøs bakgrunn. Hensikten
var å sammenligne mystikernes budskap innbyrdes og med visjonen
i kapittel 7. Alle oversettelser til norsk er foretatt av forfatteren.
| Til hovedsiden | Til innholdsfortegnelsen | Til 2 Hva må et helhetssyn inneholde? |