Nedenfor kan du bl.a. finne følgende artikler fra tidliger nummer av FORUM: Klimakrise, hva er det? - Hvorfor lærer vi ikke? - Fugledød - WTO og drivhuseffekten - Kontraster - Mot stupet med åpne øyne? - Hvor frie er frittgående høner?
************************************************************************
FORUM nr. 132

Klimakrise, hva er det?

EU-toppene har nettopp (okt. 09) blitt enige om EUs bidrag til å møte klimakrisen i fattige land. Stor var min overraskelse da det kom frem at pengene skulle brukes til å hjelpe de land som blir utsatt for konsekvensene av klimakrisen. Det er bra og viktig, men minst like viktig ville det være å bruke penger på å redusere utslippene av klimagasser. Klimakrisen som media snakker om, er altså to ting: At Jorden varmes opp på grunn av for mye klimagasser i atmosfæren. Dessuten at livssituasjonen blir kritisk for folk og land som må smake de verste konsekvensene av klimaforandringene. Å bruke penger på å redusere utslippene av klimagasser, ville redusere begge klimakrisene.


                                                ***

FORUM nr. 120

Hvorfor lærer vi ikke?

Vi er inne i en verdensomspennende finanskrise. Den ble skapt av en kombinasjon av finansinstitusjoners gårdighet og myndighetenes forsømmelser. Kombinasjonen av privat grådighet og myndigheters forsømmelser holder nå på å skapen en ny og verdensomspennende krise. Det dreier seg om havbruksnæringen - særlig oppdrett av laks, hvor norske næringsinteresser har en dominerende posisjon i verden. Som kjent, fôres laksen med annen fisk som er bearbeidet til fiskefor. Mye av denne fisken kan også brukes til mat for mennesker. Og flere sjøfuglarter er også henvist til slike fiskesorter som mat for ungene i hekkesesongen.

Oppdrettsnæringen i Norge og andre land har nå fått et omfang som krever enorme mengder fisk til fôr, så mye at disse fiskesortene overbeskattes grovt. De fiskes opp industrielt på flere steder i verden, slik at lokale fiskere ikke har nok fisk å fiske på for å dekke behovet for mat. For fisken som fanges, går til fiskefôr i stedet for til menneskemat, hvor det skal hele 3-4 kg fisk til for å produsere 1 kilo oppdrettsfisk.

Situasjonen for disse fiskebestandene har vært kritisk lenge. Og den blir ytterligerre forsterket ved at den norske fiskeriministeren nylig har gitt konsesjon til opprettelse av 65 nye eller utvidete oppdrettsanlegg langs norskekysten. Resultatet er at rovfisket på flere steder i verden trappes ytterligere opp for å skaffe nok fôr også til den nye oppdrettsfisken. Og sjøfuglbestander svekkes ytterligere. Vi har ikke lært. Ved å la visse havområder nærmest bli tømt for fisk, tilrettelegger norske myndigheter med åpne øyne for en ny og verdensomspennende krise sammen med grådige næringsdrivende innen fiskeoppdrett.

                                                   ***

FORUM nr. 108

Fugledød
Det finnes en rekke symptomer på at noe er alvorlig galt med de ville fuglebestandene. 

Det rapporteres om store mengder døde sjøfugl i Oslofjorden og Tyrifjorden(!). Undersøkelser tyder på at de fleste er døde av sult. Bestandene langs kysten er dessuten drastisk redusert de seneste årene. Småfiskbestandene som fuglene lever av, er også sterkt redusert - ikke minst fordi disse bestandene brukes til fôr for oppdrettsfisken. Likevel er myndighetene med på at oppdrettsnæringen fortsatt skal expandere. 

I motsetning til tidligere, er det nå ikke mange småfugler å se i hagene om sommeren. Ja, de er blitt en sjeldenhet. Samtidig har det vært påfallende lite insekter i sommer. Har småfuglene for lite mat? Er insektene døde av forgiftning, en forgiftning som har hopet seg opp i miljøet, og som også kan være overført til småfuglene? 

Det er ikke mange år siden trekkfuglene samlet seg i store flokker før reisen sydover - flokker som slo seg ned i hagen for å finne noen godbiter å mette seg på før reisen. Men i år? Jeg har bare sett to små flokker. Forskjellen er påfallende og bekymringsfull. Myndigheter - noe bør gjøres!


                                                                        ***

ENIGHET ER IKKE Å HA RETT Å VÆRE ENIG SVEKKER SPØRRELYSTEN

TRO DERFOR IKKE DU HAR FUNNET SELV OM DU ER ENIG MED DE MANGE KANSKJE DERE BARE HAR EN FELLES ILLUSJON?

WTO og DRIVHUSEFFEKTEN

Selv om WTO-konferansen nylig ble avsluttet uten resultat, så er WTO's og landenes bestrebelser at verdenshandelen skal få friere betingelser, angivelig til beste for menneskene. Det som i stor grad preget informasjonen fra denne konferansen var de store demonstrasjonene mot den - demonstrasjoner som hadde samlet tusenvis av mennesker fra store deler av verden. For dem er WTO et virkemiddel for de internasjonale selskapene til å øke sin makt på bekostning av fattige land og av miljøet. Det henger bl.a. sammen med at handel medfører transport, og at transport forurenser. Den frie verdenshandelen gjør at små forskjeller i produksjonskostnadene fører til at varer blir transportert over store - og forurensende - avstander, selv om de kan (og evt. blir) produsert i nærheten, men da til en litt høyere kostnad og pris.

Demonstrantenes tanker fikk en sterk støtte fra forskerhold få dager etter at konferansen var slutt. I Aftenposten kunne vi den 3.12.99 bl.a. lese: Isen i Arktis smelter bort. For første gang kan det dokumenteres at isen i Arktis blir tynnere og mindre i omfang. Endringene kobles til menneskeskapt global oppvarming, og konsekvensene kan  bli dramatiske. ... Bildet som avtegner seg er dramatisk, både med forskerøyne og for folk flest. Så langt Aftenposten.

Det er da vi må spørre: Når blir dette dramatisk for politikerne og WTO? Og hva skal til for at styrene i de internasjonale selskapene skal oppfatte hva de er med på å fremme? Når vil de forstå at det ikke er nok bare å styre etter størst mulig makt og profitt. Ved å påvirke klimaet påvirker de også livsbetingelsene for deres egne barn og barnebarn i en ugunstig retning. Kanskje dette kan føre til at hensynet til miljøet kommer inn som en sentral styringsparameter i styrerommene - i tillegg til makt og profitt! Tiden er moden for nytenkning - også for dem. Er styrene kommet så langt, vil det være langt lettere å overbevise eierne - de små og store aksje-eierne, som også ønsker størst mulig avkastning, men som vel også har barn og barnebarn de er glade i? Og som vel ikke bare skal arve deres formue, men også et normalt klima på Jorden?


                                                                        *** 


KONTRASTER

Fri konkurranse gjør næringslivet så rasjonelt, heter det. Denne troen er i våre dager nesten blitt ideologi med den følge at de som setter spørsmålstegn ved den, snaut får komme til orde. Men hva skjer med lufttransporten? I en årrekke har flyene fra alle de mange flyselskapene gått halvtomme over Atlanterhavet. Resultatet er en enorm unødvendig forurensning av atmosfæren. Og etter den såkalte liberaliseringen av luftfarten i Norge, har tilsvarende skjedd her: Langt flere flyavganger med fly som ikke engang er halvfulle.

Enda finnes enkelte mennesker som føler et personlig ansvar for hva de gjør. Enda kan vi se mennesker som sykler i regnværet for ikke å bidra unødig til ressursbruk og forurensing. Hvilken kontrast til dem som setter igang den enorme sløsingen av knappe ressurser og den enorme miljøbelastningen som er nevnt ovenfor. Og hvilken kontrast til de myndigheter som tillater denne meningsløsheten! Hvor skal vi hente motivasjonen til å handle ansvarlig i det små, når uansvarligheten regjerer i det store?

Mot stupet med åpne øyne?

Forrige måned (13.4.99) kunne vi i Aftenposten lese følgende uttalelser fra klimaforsker Frode Stordal ved Norsk Institutt for Luftforskning:

- Det er ingen tvil om at klimaforskningen de siste årene har dokumentert en negativ
utvikling og klare faresignaler.

- Drivhuseffekten er økende.

- De mest markante klimaendringene som er registrert, er et stadig mer ustabilt og
uforutsigbart vær.

- Sannsynligheten for at mennesket påvirker klimaet i negativ retning er veldig stor.

- Skal vi forhindre skadelige klimaendringer, må vi handle nå.

Stordal er ikke alene: Forrige måned slo en bredt sammensatt rådgivende komité i EU alarm om situasjonen.

Man skulle tro at et rasjonelt tenkende og handlende vesen som mennesket ville handle i samsvar med situasjonens krav, for å forhindre slike «skadelige klimaendringer» - som altså kan gi ganske dramatiske skader. Etter en treg start - og dyttet frem av grasrotorganisasjoner - er omfattende konferanser med papir og erklæringer kommet igang, erklæringer om begrensninger i utslipp av klimagasser etc., som i utgangspunktet synes å være helt utilstrekkelige. Likevel etterleves de ikke. Ja, man prøver bare i begrenset grad å gjøre det.

Det må i denne situasjonen være tillatt å spørre: Hva er det som skjer? Det ser særlig ut til foreligge fire tilfeller:

1. Tror politikerne ikke på forskerne, men lytter til de få fagfolkene som sier at situasjonen ikke er så farlig, og som også nå har latt seg høre? Det finnes klimaendringer, sier de, men den menneskeskapte andelen er ubetydelig. Derfor vil heller ikke menneskskapte tiltak ha noen virkning. Derfor kan vi fortsette som før og bare håpe det beste. I så fall gambler politikerne med våre barnebarns og Jordens fremtid.

2. Eller tror politikerne på forskerne, men har ikke mot til å ta konsekvensene, fordi de da ville bli upopulære og kanskje miste makten? I så fall svikter de sine folk og menneskeheten.

3. Den tredje mulighten er at de bare later som de tror på forskerne, slik at folk skal bli beroliget og se at de stort sett gjør det de bør. I realiteten tror de at skeptikerne har rett. Derfor er tiltakene utilstrekkelige. I så fall gambler politikerne som i det første tilfellet, men tilslører det for folket.

4. Den fjerde mulighten synes ganske fjern. Den innebærer at politikerne i utgangspunktet tror på forskerne, fordi de lar tvilen komme miljøet til gode. På dette grunnlaget setter de de tiltakene i verk som vil kunne avverge de store konsekvensene. Samtidig forseres den forskningen som skal til for å redusere usikkerhetene omkring vår forståelse av klima-mekanismene. Folket informeres om situasjon, slik at tiltakene lettere blir akseptert.

Hvilket spor er vi - menneskeheten - inne på? Det som i realiteten skjer, ligner mye på senariet i alternativ 3. Men med hvilken begrunnelse skulle de unnlate å tro på forskerne? Fordi det ville være for drastisk? Og da er vi over på alternativ 2 - dessverre. Og i media foregår politiske diskusjoner om de tiltakene som i utgangspunktet er helt utilstrekkelige.

Hvor frie er frittgående høner?

Da det er kommet visse reaksjoner i markedet mot egg fra burhøns, er egg fra mer dyrevennlige produksjonsmetoder kommet på markedet, deriblant egg fra «frittgående høner». Nå har FORUM fått informasjon som kan tyde på at slike frittgående høner ikke har det så bra likevel. Det skal nemlig ikke være slik at disse hønene går fritt omkring i en stor hønsegård: De skal leve ganske tett i en stor stall, hvor de mishandler hverandre, fordi de lever så tett innpå hverandre. Vi mottar gjerne mer informasjon om dette.