7 MENNESKET SETT I    SAMMENHENG

Det er ofte blitt sagt at naturen er enkel. Illusjon! Det er vårt sinn som ser etter enkelhet for å unngå anstrengelse.      Leon Brillouin

7.1 Tilbakeblikk

I de tre foregående kapitlene har vi sett på:
- Menneskets psyke, bevissthet og hjerne,
- Menneskekroppen og
- Paranormale menneskelige fenomen.

Etter hvert område har vi prøvd å se de diskuterte fenomenene innen hvert område i sammenheng. Dessuten har vi prøvd å se det nye og de tidligere områdene i sammenheng. De resulterende modellbetraktningene

- til det første kapitlet - delmodell 1 - finner vi i avsnitt 4.1.4, "Hypotese om psyken og   bevisstheten" og i avsnitt 4.3, "Samspillet mellom psyken og hjernen",
- til det andre området - delmodell 2 - finner vi i avsnitt 5.5, "Hovedinntrykk og drøftelse" og i   avsnitt 5.6, "Samspillet mellom psyken og kroppen", og modellbetraktningene
- til det tredje området - delmodell 3 - finner vi i avsnitt 6.6, "De paranormale fenomenene sett i   sammenheng".

Fremgangsmåte
Vi står nå ved neste trinn i vår modellutvikling, hvor vi skal prøve å se disse 3 del-modellene i sammenheng og avklare en rekke spørsmål:
- Utelukker de hverandre, helt eller delvis?
- Henger de sammen eller overlapper de hverandre?
- Supplerer de hverandre?
- Gir de ny innsikt?
- Kan vi lage én modell som omfatter alle, og hvordan ser den i så fall ut?
- Må de tidligere delmodellene suppleres, korrigeres eller forkastes?

En mer sammenfattende modell skal favne alle godkjente fenomen som vi har undersøkt hittil (og eventuelt noen ikke godkjente). Den skal omfatte det vi har kalt "fysiske ting" (som også omfatter finstofflige ting), hvordan ting fungerer, dvs. hvordan fenomenene tilveiebringes og hvilke evner som eventuelt er involvert. Den skal være konsistent, dvs. uten indre motsetninger. Men den kan selvsagt ha "hull", bl.a. fordi vi er midt inne i en prosess for å erverve mer omfattende forståelse.
Fremgangsmåten vil være å finne berøringspunkter mellom delmodellene, analysere mulige sammenhenger og beskrive en oppdatert og mer helhetlig modell.

Grov vurdering
Hvordan tar modellen om psyken, bevisstheten og hjernen (delmodell 1) imot modellen fra de paranormale fenomenene (delmodell 3)? Mens forstillinger om psyken, bevisstheten og hjernen utgjør hele den første delmodellen, inntar disse elementene bare en liten del av delmodell (3). Den sier at mennesket har én psyke, men to hjerner, en finstofflig i tillegg til den materielle, som våre hjerneforskere forsker på. Den sier også at mennesket kan ha flere bevissthetstilstander enn de som ble beskrevet under psyken og bevisstheten. Tilstander hvor informasjon fra LS og LF spiller en sentral rolle, og hvor det som foregår i psyken speiles i LS og registreres i LF. Mennesket har en rekke psykiske egenskaper som er latente. Det synes å være tilknytningen til den fysiske kroppen som gjør at disse egenskapene bare er latente hos de aller fleste mennesker. Blir forbindelsen mellom den fysiske kroppen og det finstofflige legemet løsere, kan de paranormale egenskapene som enkelte mennesker har, oppstå. En av disse egenskapene er en form for tankekraft som er i stand til å påvirke fysiske ting.

Vi kan i første omgang ikke se at delmodell (1) om psyken og hjernen avviser noe av dette som umulig. Og hvordan harmonerer delmodell (2) om kroppen med den "paranormale" delmodell (3)? Delmodell (3) sier at mennesket har en finstofflig kropp i tillegg til den fysiske som vi ser i speilet, og som våre leger behandler og forsker på. Delmodell (3) sier også at mennesket ikke bare er et resultat av arv og miljø, men også av et inkarnert, finstofflig vesen, og at det finnes paranormale, kroppslige fenomen. Heller ikke disse delmodellene synes å utelukke hverandre. Kan LF ha noe å gjøre med informasjonsbærende felt som ifølge visse teorier kan spille en rolle når de fysiske molekylene gir kroppen sin form? Eller er det det finstofflige legemet som skal inkarneres som påvirker kroppens form?

Den siste relasjonen, den mellom delmodellene (1) om psyken og hjernen og (2) om kroppen har fått et nytt elemet å ta stilling til, nemlig at det mellom psyken, inklusive bevisstheten, og den fysiske kroppen er kommet et finstofflig legeme, som selvsagt også omfatter hjernen. Det eksisterer også en rekke forskjellige typer relasjoner mellom kroppen og psyken, og kroppen og bevisstheten, som vi har diskutert tidligere. Heller ikke her synes å være motsetninger. Tvert imot kan dette f-legemet bidra til å kaste lys over visse forhold. Delmodellene synes altså, så langt, ikke å utelukke hverandre.





7.2 Analyse og resultat

Vi skal nå gjennomgå de forskjellige elementene mer i detalj, og se hva konfron-tasjonen av disse delmodellene innebærer. Resultatet av denne undersøkelsen vil føre til et mer helhetlig bilde av mennesket, et slags oppdatert menneskesyn.

Delmodell 1+3
Mennesket har én psyke, men to hjerner; en finstofflig hjerne i tillegg til den materielle, som vanligvis inntar samme rom. Vi kan ikke si om den finstofflige er en kopi av den fysiske, eller omvendt. Men den finstofflige hjernen synes stort sett å ha de samme egenskapene som den fysiske, fordi den kan tenke og sanse. Og den har evnen til å motta sanseinntrykk både fra den materielle verden, via kroppens sanser, og fra den finstofflige. Den fysiske hjernen kopler ut bevissthetens sansekontakt med den finstofflige verden. Vi ser da bort fra personer med paranormale egenskaper, hvor denne utkoplingen ikke fungerer hundre prosent. Hvis det er slik i naturen, at funksjon = hensikt, kan man spørre om denne utkoplingen av sanseinn-trykkene fra den finstofflige verden er en av hensiktene med den fysiske hjernen og kroppen?

Vi har sett at det er en gåte for vitenskapen hvordan sanseorganenes nerveimpulser blir til bevisste sanseinntrykk. I lys av denne modellen blir det klart at forskning på den fysiske hjernen aldri vil kunne avdekke hvordan: Den bevisste sansningen foregår på et plan som ikke er tilgjengelig for den type (fysisk) hjerneforskning.

Flere bevissthetstilstander: Mennesket kan ha flere bevissthetstilstander, hvor informasjon fra LS og LF kan spille en rolle. Det dreier seg særlig om følgende paranormale bevissthetstilstander: En klarsynt kan se bortkomne dyr og gjenstander. Gjennom telepati kan en person motta budskap fra andre personer som er langt borte. En psykometriker kan gjenoppleve en gjenstands fortid. Tilsvarende skjer ved en reprisehallusinasjon, og det på én av to måter; som tilskuer eller som deltaker. Automatisk skrift, trance og visjoner representerer også "nye" bevissthetstilstander. Vi vil nå undersøke om disse bevissthetstilstandene kan passe inn i den modellen for psyken og bevisstheten som vi har utledet på grunnlag av vanlige bevissthetstilstander.

Det er tydelig at antallet "kanaler" til bevisstheten må utvides for å forklare disse fenomenene. Og ovenfor er en mulig forklaring gitt på hvordan dette kan skje. Hvis den fysiske hjernen ikke helt blokkerer sanseinntrykkene fra den finstofflige verden, åpnes nye sansekanaler på en måte utenom den fysiske hjernen og inn i en finstofflig verden som også omfatter LS og LF. Slik kan delmodellen for psyke og bevissthet utvides på en naturlig måte. Derved åpnes en mulighet for å forklare de fleste av de nevnte paranormale bevissthetstilstandene, klarsyn, telepati, psykometri samt reprisehallusinasjon og visjoner. Hva så med automatisk skrift og trance?

Det finnes flere typer automatisk skrift. Her er bare de bevisste typene interessante. En slik bevissthetstilstand kan omfatte inntil tre elementer samtidig: Den vanlige dagsbevisstheten, eventuelt noe begrenset i bredde og intensitet. Mottak av "diktert" informasjon gjennom det indre øret, informasjon som ikke kan stamme fra den egne ubevisste psyken. Og endelig er bevisstheten endret fordi den skrivende hånden - eventuelt sågar begge de skrivende hendene - ikke lenger er underlagt dagsbevisstheten og viljen. Kan det som skjer her, forklares i lys av modellene våre? Her er det vanskelig å komme utenom en direkte innvirkning av intelligens fra en finstofflig verden, en intelligens som både fremskaffer informasjonen, "dikterer" og påvirker hånden til å skrive.

Alt i alt synes altså våre delmodeller fra psyken, bevisstheten og de paranormale fenomenene å gli inn i hverandre uten indre motsetninger, slik at de til sammen utgjør en mer omfattende og integrert delmodell.

Det er også nærliggende å spørre om bevissthetstilstandene med paranormale innslag sier noe nytt om selve bevisstheten? Vi kan ikke se at noe av det som er kommet til fra den paranormale siden, har (1) slått ben under noe av det vi har sagt om menneskets bevissthet tidligere, eller at det (2) er behov for å supplere opplysningene om bevisstheten ut fra de nye impulsene. (Bortsett fra noe om viljen?) Noe annerledes er det kanskje med den kollektive bevisstheten, hvis den virkelig eksisterer. Man kan spørre om den har noe med den finstofflige verdenen å gjøre, eller med LS og LF? Det kommer vi tilbake til.

Konkurransen om plassen i bevisstheten: Bringer de nye bevissthetstilstandene noe nytt om dette forholdet? Vi vet at mennesket ikke kan konsentrere seg om flere ting samtidig. Vi vet også at svært mange forskjellige typer inntrykk teknisk sett kan befinne seg konfliktfritt i bevisstheten samtidig (selv om de kan utløse psykiske konflikter). Dessuten vet vi at det kan være en slags konkurranse om "plass" i bevisstheten. Og det synes nå at paranormale inntrykk kan dempe ned eksisterende inntrykk og på en måte ta deres plass i bevissthetens sentrum uten at det medfører konflikt eller konkurranse. Ja, visse opplevelser tyder på at bevisstheten kan befinne seg i to forskjellige verdener samtidig, på midlertidig basis, uten at det behøver å være patologisk. Det må være en oppgave for fremtidig forskning å gå inn i denne problemstillingen. Konkurranse om plass i bevisstheten synes å være en teknisk sak som ikke bør forveksles med konkurranse om oppmerksomheten som fører til en prioritering i (eller av) bevisstheten.

Den stort sett konfliktløse prioriteringen som i visse tilfeller finner sted i bevisstheten, synes å være styrt av fire forhold avhengig av situasjonen. (1) Påkallingseffekten foretar tydeligvis en prioritering. Det synes å være en prioritering som særlig er knyttet til egenskaper ved inntrykket, spesielt dets intensitet og faregehalt. Viljen prøver (2) å prioritere når man vil konsentrere seg om en oppgave. Dessuten prioriterer vi (3) ved å rette oppmerksomheten mot noe. Dette må dels være genetisk betinget, og dels være styrt av psyken. Det må (4) være en lignende form for prioritering som personer med paranormale evner foretar når de mer eller mindre bevisst setter seg i beredskap for å motta paranormal informasjon. Denne prioriteringen som - bortsett fra konsentrasjonen - synes å være konfliktløs, må ikke forveksles med konflikter på det psykiske plan, hvor f.eks. noe sier jeg vil, og noe annet i meg sier at jeg ikke må.

Kan LS og LF forklare andre ting i delmodell 1? (om psyken og bevisstheten.)
Vi ser en viss mulighet for at LF og LS kan bidra til å kaste lys over spørsmålet om LS og/eller LF spiller en rolle for det som foregår i psykens ubevisste lag. Vi har tidligere kommet frem til at det synes å skje en dobbeltregistrering, en i psyken og en i LF. Men hvor kommer informasjonen fra når den i direkte eller bearbeidet form kommer frem igjen i tanker, drømmer, trance, automatisk skrift og hypnose? Kommer informasjonen fra egen psyke, fra LF, fra begge eller fra andre kilder? På den annen side sier modellen at det alltid og overalt er en forbindelse den andre veien: Det som foregår bevisst i psyken, speiles i LS og registreres i LF, i det minste så lenge psyken befinner seg i den fysiske kroppen.

Er bevisstheten "dreieskiven" her? Vi har i beskrivelsen av bevisstheten tidligere brukt speilet som en illustrasjon. Har bevisstheten noe å gjøre med Livets Speil? Kan det bety at Livets Speil også har eller er bevissthet - kollektiv bevissthet? Gjør vi den antagelsen et øyeblikk, kan vi tenke oss følgende hendelsesforløp: Et kjemisk stoff eller egnet meditasjon bringer strømmen av vanlige impulser gjennom de vanlige kanalene til bevisstheten til opphør. Derved forsvinner også de ego-definerende impulsene fra bevisstheten. Psyken har derved ingen mulighet for selv å produsere de opplevelsene vedkommende har under denne påvirkningen. De skulle da være ekte. Bevisstheten uten ego-dannende impulser mister identiteten knyttet til psyken og går opp i bevissthetsaspektet ved LS og får derved tilgang til informasjonen i LF og LS' øvrige egenskaper. Det bør være en oppgave for forsk-ningen å finne ut om den elektriske virksomheten i hjernen nærmer seg null når dette fenomenet inntreffer.

Kreativitet fra LF fremtid? Man kan spørre om informasjonen om fremtiden i LF kan spille en rolle i forbindelse med menneskers kreativitet. Kan det f.eks. tenkes at en slik innvirkning kan ligge til grunn når flere personer gjør en og samme oppfinnelse samtidig, men uavhengig av hverandre? Det ligger nær å tenke på fire mulige forklaringer på det nevnte fenomenet: Er det (1) betingelsene på Jorden som nå ligger til rette for oppfinnelsen flere steder samtidig? Er det (2) telepati, hvor en person gjør oppfinnelsen og - uten å være klar over det - overfører sine tanker til andre telepatisk? Er det (3) informasjon fra fremtidsaspektet til LF som på en måte frigis, eller (4) er det rett og slett tilfeldigheter som gjør seg gjeldende? Det foreligger informasjon som kanskje kan bidra til å gi svar på dette spørsmålet. BBC og nasjo-nale TV-selskaper i andre land skal nå gjennomføre eksperimenter med millioner av deltagere for å finne ut om det er lettere å lære noe som mange allerede kan. Dyreforsøk har vist at det er slik i dyreverdenen. De første forsøksresultatene har vist at det også er slik blant mennesker. Det gjør at (1) og (2) svekkes som mulighet. Da statistikken sier at det her ikke kan dreie seg om tilfeldigheter, står vi tilbake med alternativ (3), eller i det minste noe som ligger nær opptil det. Fremtidsaspektet ved LF kan altså være kilden, eller en av kildene for i det minste noe av den kreative virksomhet som foregår i menneskers hjerner.

Kreativitet kan også tenkes å være knyttet til inkarnasjonsfenomenet. Kan vidunderbarns ofte utrolige evner tilbakeføres til evner som det inkarnerte, finstofflige mennesket hadde?

Hvordan er relasjonene mellom tanke og vilje? Vi kommer tilbake til dette fordi
f-mennesket i den finstofflige verden har vist et nytt aspekt ved det å ville. I den finstofflige verden utløser viljen en automatisk hendelse i samsvar med viljen. Finnes et skinn av dette forhold også i vår fysiske verden hvor man med "tankens kraft" kan påvirke materielle ting? Er det slik bevisst vilje innvirker på kroppen? Er det å synkverve, det samme fenomenet? Noen klarsynte personer kan også lese andres tanker. Synliggjøres tankene, og hvordan skjer det i så fall? Er det en følge av den samme viljesakten? Har psykokinese noe med dette å gjøre? De svake magnetfelt som dannes av signaler mellom nerveceller kan nå fanges opp. Kan de danne grunnlaget for tankelesning eller telepati?

I det daglige finnes to tilfeller hvor vilje er involvert: Jeg ønsker noe. Ønsket konkretiseres til vedtak om å anskaffe det, og jeg utfører mitt eget oppdrag. Siden vedtaket førte til handling, lå viljen både i vedtaket og i handlingen. I motsatt fall er det ingen vilje. Å ville er å gjøre. Selve ønsket består i tanken på dette "noe", kombinert med den (behagelige) følelsen dette "noe" vil gi meg. Slik styrer behagelige følelser våre tanker som igjen ligger til grunn for denne type vilje og handling som skjer ut fra et motiv, et ønske om å oppnå noe.

Men det er også mulig å ville uten å tenke. Det innebærer at man handler ut fra persepsjon og ikke ut fra tanken. Den som betviler dette, kan prøve å få et egg til å stå på sin buttende på et bord. Mange vil da oppleve at hele balanseringsprosessen skjer i en tilstand av mer eller mindre ren persepsjon og handling med pekefingeren. Alle automatiserte prosesser, som å gå eller å spille Måneskinnssonaten fra noter eller utenat, er også utøvelse av vilje uten tanke på utøvelsesprosessen, bare på prosessens mål. Likevel er man seg selvsagt bevisst at det skjer.

Kan vi slutte noe av dette? Kan vi si at det finnes en type vilje som er knyttet til psykens ønsker, tanker og emosjoner? Og en annen type vilje som opererer frikoblet fra tanken og dens følgesvenn, emosjonene, en vilje som er knyttet til bevisstheten, ja, som kanskje er en egenskap ved bevisstheten? Eller er det bare slik at den første "erobrer" den andre, gir den retning og styrke ut fra emosjonenes retning og styrke? Og at den andre først kan tre frem med full styrke når den første har opphørt å eksistere?

Det forhold at enkelte personer kan lese andres tanker, kan tyde på at i det minste vanlige tanker har en fysisk-finstofflig form. Hvis det er slik at tankene registreres i LF i samme øyeblikk de finner sted, og enkelte personer har evnen til å lese i LF, da er det kanskje slik tankene blir lest ut fra LF? En slik forklaring ville føye seg naturlig inn i vår modell. Slik sett blir tanken både en hjerne-intern prosess med et produkt, og noe objektivt, finstofflig-fysisk som kan ses av dem som har en slags åpning mellom sitt fysiske sanseapparat og det sanseapparatet som finnes i det finstofflige legemet. Jeg har ikke funnet noe i hjerneforskernes resultater som tilsier at dette ikke er mulig.

Hva skjer med viljen til en hynotisert person, og hvordan skjer det? En person som lar seg hypnotisere, oppgir sin egen vilje. (Ikke bare ved hypnose, men også ved halvtrance og visse typer automatisk skrift oppgir mediet sin vilje.) Det skjer ikke ved en aktiv viljesakt, det ville være en selvmotsigelse, men ved passivitet. Viljen lar seg kople ut "frivillig". Denne passiviteten synes å være forutsetningen for at den nye viljen kan få innpass. Den "gamle" viljen skyves ut av den "nye" fordi den gamle tillater at det skjer. Og den nye viljen synes å få et større herredømme over mediets psyke enn mediets egen vilje noengang har hatt! Hypnotisørens vilje har tilgang til mediets ellers ubvisste psyke. Kanskje er det noe prinsipielt i veien for at den egne viljen, gjennom trening og/eller bevisstgjøring kan oppnå et utvidet herredømme over egen psyke på linje med den fremmede viljens?

Betyr dette at bevissthet uten vilje er mulig, men ikke vilje uten bevissthet? Hva er vilje? Har viljen egenskaper, og i tilfelle, hvilke? Vi har sett at å ville, er ikke bare bevisst å gjøre noe, men også bevisst å la noe skje, noe som man kunne ha unngått. Viljen har styrke og retning. Dessuten har man tillagt viljen en egenskap av å være "fri". Hvis viljen skal være "fri", må enten styrken, retningen eller begge deler være fri. Er viljens styrke underlagt viljen, eller er den en evne? Viljens styrke kan ikke være underlagt seg selv. Man kan ikke ville ville. Viljestyrke må være en evne. Evner er medfødt, men i likhet med andre evner må den kunne utvikles opp til det medfødte potensialet. Dessuten har vi sett at viljens retning vanligvis er dirigert av våre ønsker. At ønskene ikke er "frie", selv om det kan føles slik, det vet reklamebransjen meget godt. Det er også åpenbart at styrken i våre ønsker påvirker viljens styrke i det konkrete tilfellet. Hvor mye rom er da tilbake til viljens frihet? Viljens frihet har ikke noe å gjøre med valg; det er en utbredt illusjon. Valgene styres av våre ønsker, og fører ofte til frustrasjon.

Også fenomenet postsuggesjon tyder på at det er det som ligger i vår psyke, som stort sett dirigerer viljen i det daglige. Hypnotisøren legger inn en ordre eller et "program" i mediets psyke før opphevelse av hypnosen. Dette fremmede programmet utføres i mediets normaltilstand, som om det ble gjort av fri vilje. Bare hvis dette fremmede programmet innholder instruksjoner som strider mot andre sider av personens psyke, føles det som en slags indre, konfliktfylt tvang. Da først merker man at man har et "datavirus" i psyken. Det å føle seg uten tvang betyr altså ikke at man virkelig er uten tvang. Det gjelder også for alle indoktrinerte barn og voksne som med iver misjonerer for sine meninger. Slike programmer kan også være en medfødt del av vår psyke i form av instinkt og kjønnsdrift.

Da viljen er så sentral i vår tilværelse, vil vi se om det er mulig å trekke en slags kvintessens ut av dette. Vi har sett at vilje synes å være to ting: (1) Å gjøre, eller la være, for å oppnå et ønsket mål. Når vilje er å gjøre, å drive noe fremover, er vilje også å overvinne indre og/eller ytre motstand, eventuelt vha. hensynsløshet, mot, frykt. Er vilje å la være å gjøre, å holde seg passiv, da er vilje også å tåle, om nødvendig over tid, dvs. å holde ut.

Vilje er i begge undertilfeller energi, fysisk og/eller psykisk energi, drivkraft eller motivasjon. Uten motivasjon står hjulene, slik det skjer under streik. Bak viljen eller motivasjonen ligger en av to typer interesse. Den som beror på evner (prosess-orientert), og den som beror på ønsket om et resultat (produktorientert). Det man oppfatter som mening i livet kan være både prosessorientert (det å gjøre spesielle ting) og produktorientert (f.eks. ønsket om å komme til himmelen).

Men vilje behøver (2) ikke være basert på tanker og ønsker. Det finnes bevissthets-tilstander hvor tanken ikke er til stede, og hvor man likevel gjør noe bevisst, eller bevisst lar noe skje; man utøver mao. vilje. Meget av det små barn gjør bevisst må bero på denne form for vilje. Den blir fortrengt i trassalderen, hvor tankevirksom-heten er såpass utviklet at ønsker begynner å dirigere tanker og handlinger; den ønskebaserte formen for vilje overtar. Men barnets spontane vilje kan åpenbart gjenoppdages, slik at man også i voksen alder blir fortrolig med våkne bevissthets-tilstander, hvor vilje utøves uten at tankevirksomheten er aktiv. Det gjelder bio-feedback øvelser og årvåken iakttagelse av bevegelser i psyken og kroppen.

Kanskje vi ser noe klarere når vi har sett på viljens virkemidler, som synes å være forskjellige avhengig av hvilken type vilje det dreier seg om. Hva er det viljen kan innvirke på, totalt sett? Den kan innvirke (1) på de deler av kroppen som i utgangspunktet er underlagt viljen, (2) på bevisstgjorte deler av den autonome delen av nervesystemet og kroppen, (3) på selve bevisstgjøringsprosessen, (4) på psyken og kanskje (5) på livets film, dens innhold og hva den "spiller av", (6) på fysiske gjenstander gjennom psykokinese og healing, samt (7) på med vilje å forlate den fysiske kroppen, for å nevne de viktigste.

Delmodell 2+3
Fysisk og finstofflig kropp: Paranormale fenomen har vist oss at mennesket må ha en finstofflig kropp (f-kroppen) i tillegg til den fysiske (m-kroppen). Det er da nærliggende å spørre: Hvilke relasjoner består mellom disse to kroppene? Er f.eks. f-legemet en slags form eller mal for m-legemet? Hva vet vi om f-kroppens egenskaper? Av foreliggende fenomen må vi slutte at f-mennesket kan se og høre, registrere inntrykk, huske, tenke og så videre. Det må bety at f-kroppen har sanseorganer og en hjerne med (omtrent?) de samme bruksegenskapene som den fysiske m-kroppen. Formen og størrelsen synes også omtrent å motsvare hverandre.
Hvordan forholder det seg på cellenivå? Finnes finstofflige celler, en finstofflig cellestruktur osv.? Jeg har ikke funnet noe som verken kan bekrefte eller avkrefte dette. Men det er nærliggende å spørre: Er det f-kroppens celler som utgjør forskjellen mellom den levende og den livløse cellen, det som skal til for at kjemien og fysikken blir til liv?

At mennesket har en pre-eksistens som f-menneske, innbærer at dette f-mennesket blir tilpasset og inkarnert i et foster. Når skjer det og hvordan? Kan f-kroppen bidra til å kaste lys over hvordan menneskefosteret under sin utvikling inntar menneskeformen? Finnes informasjon i f-kroppen som supplerer andre informasjonskilder, og da i første rekke DNA, i utformingen av kroppen og i utøvelsen av dens driftsfunksjoner? Har forskerne ikke klart å løse disse gåtene fordi svarene ligger på et plan som ikke er tilgjengelig for deres nåværende forskningsmetoder? Det synes nærliggende å anta at det må finnes en nær forbindelse mellom cellestrukturen i m-legemet og en cellestruktur i f-legemet. Det som skal føyes sammen til et lite menneske, er på den ene siden et lite f-menneske med en finstofflig kropp som inneholder en psyke og en bevissthet, og på den annen side et materielt foster. For å unngå "dobbeltdekning" må fosteret altså bare være materielt, uten morens f-legeme og uten et annet finstofflig legeme.

Hvilke konsekvenser kan det ha for våre tanker om fosteret. Er fosteret uten f-kropp, bare en organisk maskin? Finnes et immaterielt legeme her også, et som har med styringen av fosterets utvikling å gjøre? Det kan tenkes at det på et tidlig stadium - kanskje ved den dramatiske omorganiseringen av embryoet i begynnelsen av svangerskapet - skapes en slags forbindelse mellom fosteret og f-mennesket som skal inkarneres, og at det er dets f-legeme som deltar i styringen av fosterets utvikling.

Delmodell 1+2, psyken og kroppen
Vi skal kort supplere det som er sagt om dette i avsnitt 5.6. Ikke noe av dette kolli-derer med den tidligere teorien vår. Noe er helt i tråd med teorien, og noe utvider den.

Rent generelt kan man spørre: Hvordan kan psyken og bevisstheten påvirke cellene og derved kroppen? Skjer det gjennom direkte påvirkning av cellene eller ved å forandre cellenes interne miljø i positiv eller negativ retning? Skjer det gjen-nom hormoner, elektrisk eller på annen måte, eventuelt i et samspill av flere faktorer, slik det så ofte er tilfelle i kroppen? Forskning har nå vist at hormoner i hvert fall er involvert.

Ornstein skriver i sin bok (59): "Freuds betydelige bidrag var at han forsto at lammelsen var under kvinnens viljemessige, men riktignok "ubevisste" kontroll. .... Freud oppdaget at kvinnens lammelse kunne kureres ved å bringe den "ubevisste" kontroll frem til bevissthet." Hva er det som skjer her og i lignende tilfeller? Det er f.eks. kjent at oppløsning av muskelspenninger kan føre til psykiske reaksjoner i form av gråt eller aggresjon.

Grunnen til at det kan være av interesse å gå inn på denne problemstillingen igjen er at vi nå må spørre om f-kroppen kan tenkes å spille en rolle i denne sammenhengen. Hvis det virkelig er slik at psykiske plager kan fjernes ved å bevisstgjøre psykisk-kroppslige hendelser fra tidligere liv, må det innebære at psykisk-kroppslige hendelser fra det nåværende livet på Jorden kan tas med til fremtidige liv. Og det kan tydeligvis bare skje gjennom det som videreføres, nemlig f-legemet, psyken og bevisstheten. Slike opplevelser setter seg altså fast i f-mennesket. Alt tyder på at de psykiske og kroppslige konsekvensene av slike hendelser kan fjernes i det samme livet som de oppsto i. Det synes å bety at det hele primært foregår i f-mennesket selv når det er inkarnert i den materielle kroppen her på Jorden. Det som finnes i f-mennesket, kan slå ut i kroppslige fenomen primært i dette livet, og hvis energiene ikke blir avreagert, også i neste liv i en materiell kropp. For å forstå slike fenomen ser det altså ut til at man må ta med f-mennesket i problemstillingen.

Delmodell 1+2+3
Ovenfor har vi sett sammenhenger mellom delmodellene to og to. I tillegg vil vi nå undersøke om nye aspekter kommer frem, hvis vi ser alle tre delmodellene under ett.

Mennesket, et sammensatt vesen. Selv om vi lever her på Jorden i en materiell kropp, finnes det noe i oss som har kontakt med en finstofflig verden eller dimensjon som er usynlig for de fleste. Ja, det er noe i oss som er svært så bevisst, nemlig bevisstheten, som synes å ha potensialet i seg til å ha kontakt med en kollektiv bevissthet, hvis egenskaper kan tyde på at den sågar er overordnet den finstofflige dimensjonen. Selv om vi mener å kunne se noen av bevissthetens egenskaper, er dens natur gåtefull. Den kan være gåtefull fordi vi ikke har en avstand til den, og derfor ikke kan utforske den på vanlig måte. Og den kan være gåtefull i seg selv. Også kontakten mellom bevisstheten og det finstofflige i oss og omkring oss er gåtefull. Men når det gjelder forholdet mellom det finstofflige og det materielle, ser det ut til å være et visst slektskap. Eksempelvis inntar begge deler sammenlignbare former og strukturer. Og begge deler må være manifestasjoner av energi.

Vi har nå beskjeftiget oss ganske mye med mennesket som et levende vesen. Har vi kommet på sporet av selve livet? Vi synes å skimte konturene av liv på to plan. Den organiske maskinen som følger kjemiens og fysikkens lover, har én form for liv. Dessuten synes bevissthet å være livets innerste vesen. Det virker ikke urimelig om det er bevisstheten - eventuelt i sin potensielle form - som via f-legemet, gir den organiske maskinen som kalles menneskekroppen, sin form for liv. Hvilken form for liv er så søvn med potensiell bevissthet? At det er liv, kan det ikke være tvil om. Det skulle tyde på at hele skalaen av bevissthet, fra potensiell bevissthet til årvåkenhet, er knyttet til liv. Det åpner også muligheten for det omvendte forholdet, at alt liv, fra det sløve og primitive til det mest avanserte, kan ha sin form for bevissthet. Er det forskjellige manifestasjoner av en og samme bevissthet eller er det her tale om forskjellige typer bevissthet?

Et resultat av hva? Den vanlige oppfatning i dag er at mennesket er et resultat av arv og miljø. - Dette siste omfatter også kjønnscellenes kvalitet og erfaringene fra og betingelsene i mors liv. - Ut fra det vi nå har diskutert, er det grunn til å si at dette ikke kan være hele sannheten. For å se det noe klarere, skal vi først betrakte mennesket som en input - output modell. Hvilke av menneskets egenskaper er arvet, slik forskningen har vist oss det, og hva leverer informasjon inn i den prosessen som fører frem til det ferdige mennesket? Deretter vil vi se på det tekniske arveapparatet som vil være nødvendig for å frembringe output av input.

Kroppslige egenskaper, dvs. egenskaper knyttet til kroppens utforming og funksjoner, inklusive anlegg for visse sykdommer, er arvet fra foreldrene. Det synes klart. Dermed er riktignok ikke påvist at alle kroppslige egenskaper er overført fra foreldrene, selv om man tror det er slik.
Psykiske egenskaper er mindre målbare, og derfor vanskeligere å utforske eller vurdere. Men psykiske egenskaper som er betinget av (kroppslige) egenskaper ved hjernen, vil rimeligvis følge de samme arvelover som kroppen for øvrig. Spørsmålet blir da om alt som foregår i psyken bare er et resultat av kjemisk-fysiske prosesser i hjernen og kroppen. Her strides de lærde. Kanskje kan opplysningene i denne boken bidra til en bedre forståelse.

At psyken til et menneske er preget av omgivelsene, er åpenbart. Men vi har nå sett at det må finnes et inkarnert f-menneske i ethvert menneske, og at dette f-mennesket bringer med seg bevissthet og psyke. Dette er altså en mulig kilde for psykiske egenskaper i mennesket, men kanskje også for kroppslige. I tillegg får mennesket tydeligvis sin bevissthet og dens egenskaper gjennom denne kilden. I lys av dette blir flere forhold lettere å forstå. For eksempel at sammenhengen mellom foreldrenes og barnas intelligens ikke er så klar, og at uvanlige barnebegavelser også kan dukke opp i familier som ikke har noen tilknytning til vedkommende fag eller kunstart. Helbredelse av psykiske lidelser gjennom hypnotisk tilbakeføring til tiden før fødselen ville også få sin naturlige forklaring på denne måten. Men forskerne har også funnet ut at mennesket har en nedarvet angst for visse fysiske farer og for blod. Og arketypene, hvor kommer de fra? Det er grunn til å anta at f-legemet er innhyllet i LF på samme måten som kroppen er det. Kan det tenkes at kontakten mellom LF og f-kroppen kan bidra til å kaste lys over disse fenomenene?

Betrakter vi arvemekanismene, som til sammen må kunne formidle input'en til all output, regner de fleste forskerne fortsatt bare med én mekanisme, nemlig DNA. Dette supermolekylet tillegges evnen å overføre alle arvede egenskapene fra foreldrene til avkommet i tillegg til styringen av kroppens mange drifts-, vedlikeholds- og utviklingsfunksjoner. Som vi har sett, kan denne forestillingen vanskelig være holdbar. For det første finnes andre inputkilder enn DNA'et. Dessuten er det tvilsomt, og ikke påvist eller sannsynliggjort, hvordan de ca. 100.000 genene i DNA'et skal kunne fremskaffe alle de arvelige egenskapene og styringsfunksjonene. Flere forskere sier nå rett ut at det ikke er mulig. Selv om kroppen bruker svært rasjonelle styringsprinsipper, gir 100.000 gener for lite informasjon til summen av alle oppgavene. Såvidt jeg har kunnet se, har man ikke engang forsøkt å forklare hvordan DNA skal kunne frembringe bevissthet.

La oss teste disse tankene mot noen merkelige fenomen. Hvordan kan DNA lage det riktige produktet uten å "vite" hvordan det skal være? Fenomenet er beskrevet tidligere. Ut fra våre forestillinger ovenfor, blir dette ikke lenger et problem å forstå. Den manglende produktinformasjonen finnes i f-legemet. Denne påvirkningen antas å gå fra f-kroppen via DNA til den fysiske kroppen. Og: hvordan kan DNA "vite" hvilke deler av seg selv som er uvirksomme? Hvis DNA blir styrt utenfra, kan denne styringen selvsagt ta hensyn til de (tilsynelatende?) uvirksomme delene av DNA.

Det er påvist at fosteret sanser før det fysiske sanseapparatet er utviklet. Det må enten bety at det ubevisst reagerer på sanseinntrykk, eller at det har en bevisst sanseopplevelse. I begge tilfeller må sanseinntrykkene ha en annen kilde enn det fysiske sanseapparatet, fordi dette ennå ikke foreligger i operativ stand. Foreligger et finstofflig sanseapparat? Det måtte i så fall innebære at det allerede på et relativt tidlig stadium er opprettet en form for forbindelse mellom f-mennesket, som skal inkarneres, og fosteret.

Psyken og dens ubevisste lag. Hva er innholdet i psykens ubevisste lag, hvor kommer det fra, og hvilken virkning har det på vårt liv som mennesker? La oss kort vise til det vi har sagt tidligere. Psykens ubevisste lag inneholder filmen av bilder og følelser som har gått gjennom bevisstheten, altså vårt bevisste liv, fra dette øyeblikket og bakover i tid. Hypnose og den meditative tømningsprosess av psyken viser nemlig at meget ligger lagret med utrolig presisjon og detaljrikdom, selv om det vanligvis ikke er tilgjengelig for hukommelsen. Men det utgjør likevel en del av oss og øver sin innflytelse i dagliglivet, antagelig både fysisk og psykisk. Dessuten finnes lagret i psykens dypere sjikt en medfødt angst for blod og visse farer, og kanskje også de nevnte arketyper.

Hjernens registreringsmekanismer er svært rasjonelle, slik at det vi vanligvis husker, er et resultat av lagrete informasjonsfragmenter som bearbeides fort og effektivt slik at et erindringens bilde dukker opp i bevisstheten. Det er i det minste slik forskerne tenker seg det. Men det kan - ut fra det vi har diskutert - også tenkes at lagringen skjer i LF, og at hjernens oppgave er å hente frem den informasjonen som finnes der. Det ville lettere kunne forklare det holografiske prinsippet som synes å gjelde for en stor del av den lagrete informasjonen i hjernen. Lagringen kan finne sted på et plan som ikke er tilgjengelig for nåværende forskningsmetoder.

Grenseoppgangen mellom det som vårt individuelle informasjonslager (inklusive de emosjonelle energier) inneholder, og det som hører til LF, er uklar. Vi kom tidligere frem til at det måtte foregå en dobbeltregistrering, en i hjernen og en i LF. Når informasjon hentes frem igjen er det imidlertid vanskelig å si hvilken av de to kildene informasjonen kommer fra.

Hva er det så psykens ubevisste lag gjør eller utfører? Vi har sett at de produserer tanker og følelser til bevisstheten på grunnlag av impulser fra omverdenen eller fra psykeinterne impulser. Dessuten sender psykens ubevisste lag impulser til kroppen, impulser som kan påvirke kroppens helse i negativ, men antagelig også i positiv retning. Med dette har vi langt på vei også behandlet det tredje spørsmålet: Hvor kommer informasjonen i psykens dypere lag fra?

Men det er i tillegg nærliggende å spørre: Hva har det lille f-mennesket som skal inkarneres med seg i sin psyke? Vanligvis er det ens egen fortid som befinner seg i psyken. Er det slik også her? Regressionspsykologiens suksess i enkelte tilfeller kan kanskje tas til inntekt for dette synet. Men ikke nødvendigvis den såkalte hypnosen tilbake til tidligere liv. Her kan LF også tenkes som informasjonskilde.

Vi har snakket om langtidslagring av informasjon og hukommelse. Men det dreier seg også om lagring av psykiske programmer, som både kan være arvet - eller rettere sagt medfødt - og tillært. Hva slags programmer dreier det seg om, og hvilket forhold har vi til dem? Interessen for det annet kjønn må bero på et slikt medfødt program, babyens trang til å suge bl.a. for å kvitte seg med den ubehagelige følelsen vi kaller sult, osv. Dyrene har sine instinkter, som synes å ha færre frihetsgrader og et langt bredere virkefelt, men ellers å ha mye til felles med våre psykiske programmer. Hvor kommer de medfødte psykiske programmene fra? De synes å være den intelligente kvintessensen av artens erfaring. Stammer de fra DNA, fra f-mennesket eller fra LF?

Vi har sett at innholdet i LF bl.a. skapes av alt som lever og derfor utgjør en slags kollektiv erfaring, hvor det individuelle riktignok ikke går tapt, og hvor individet ubevisst kan trekke på den informasjonen som finnes der. Tidligere generasjoners erfaring kan på denne måten gå i "arv" til etterkommerne. Ser vi dette i kombinasjon med reinkarnasjonen, betyr det at en person i sitt nåværende liv kan lære av tidligere generasjoners erfaringer som inkluderer erfaringene gjort i egne, tidligere liv. Det må innebære at man gjennom denne mekanismen i det lange tidsperspektiv er med på å skape sin egen fremtid. På samme måte må nåværende liv være påvirket av tidligere liv. Det er hva teorien vår bl.a. innebærer. Hvor langt dette går, er selvsagt uvisst. Men det kan åpne for et slags rettferdighetsprinsipp i naturen, fordi man treffes av den virkning man selv har vært med på å forårsake.

Programmer må kunne forandres ved (1) å glemmes (glemme å spille et innlært pianostykke), (2) ved å overstyres (slik det foregår når progammerte bevegelser møter overraskende hindringer i omgivelsene) og (3) ved å bli omprogrammert (som når en musiker plutselig skjønner at en detalj bør spilles på en annen måte). At programmer også kan avprogrammeres har vi diskutert tidligere. Det gjelder angst-programmer, fordommer osv. At alle disse endringene også har fysiologiske tilhørigheter er klart. Spørsmålet er om avprogrammeringen gjelder alle typer programmer, eller bare de tillærte? Som nevnt tidligere, ser det ut til at også medfødte programmer kan avprogrammeres. I denne forbindelse er det interessant å nevne at homosexualitet og oversexualitet ikke er avhengig av det som mannlig sex vanligvis er avhengig av, nemlig hormonet testosteron. Er det her tale om programmer av annen opprinnelse?

Finnes da noe i oss som fortjener betegnelsen selv'et? Det vi vet noe om, er at vi har en bevissthet. Kanskje det er like korrekt å si at vi er en bevissthet. Har så bevisstheten individualitet? Det er selvsagt vanskelig å si. Men ett fenomen som beskrives av to vidt forskjellige kilder, synes å peke i en bestemt retning. Vi sikter til det som både dyp meditasjon og bruk av visse droger kan føre til: Indre enhet, hvor ego'et opphører å eksistere, og hvor bevisstheten synes å gå opp i en enormt mye større bevissthet uten grenser.

Er dette reelt? Å si ja eller nei synes umulig. Men det vi kan si, er at hypotesen ovenfor om psykens oppbygging og funksjon også gir rom for dette tilfellet. Hvis det er reelt, kan det tyde på at det på en måte er knyttet en dualitet til bevisstheten, slik at det er et individuelt aspekt ved bevisstheten samtidig som den kan gå opp i en slags kollektiv bevissthet. Kanskje man kan uttrykke det slik at selvet = bevissthet med individualitet, som kan gå opp i noe annet, noe kollektivt, som er mye større; men at dette selvet likevel kan komme tilbake for igjen å opptre som individ? Ut over dette er det vanskelig å se noe i det menneskelige vesen som fortjener betegnelsen "kjerne".

Det som er sagt ovenfor, berører selvsagt også spørsmålet om bevissthetens natur. Er bevisstheten en slags avsondret "gnist" i hvert enkelt menneske, eller er menneskets bevissthet bare en "dråpe" som er avsondret fra et enormt bevissthetshav og individualisert gjennom avsondringen? I tillegg har vi tidligere drøftet en rekke egenskaper som synes å være knyttet til selve bevisstheten: Den kan være mer eller mindre våken, den opplever det behagelige som behagelig, det nøytrale som nøy-tralt og det ubehagelige som ubehagelig, alt med gradsforskjeller. Ja, bevisstheten kan sågar være så lite våken, at den inntar en tilstand av å være sovende, dvs. bevisstløs eller potensiell. Samtidig har den et potensiale til bevissthet som utløses straks det eksisterer en kanal som formidler nerveimpulser av rett kaliber til bevisstheten.

Vi har sett at bevisstheten kan innvirke på hjernens materielle strukturer og prosesser. Det skulle bety at bevisstheten og disse materielle prosessene antagelig ikke er helt vesensforskjellige. Likevel er det vanskelig å forestille seg bevisstheten som et slags "stoff". Det må i tilfelle være svært subtilt. Det er også nærliggende å spørre om det finnes noe "bak" bevisstheten, eller om den er noe genuint opprin-nelig?

En finstofflig verden.
Som vi har sett, ser det ut til at det finnes intelligente, menneskelignende vesen i en usynlig, finstofflig verden. Slike vesener kan ses av visse klarsynte mennesker og av personer i en ut-av-kroppen tilstand. Sistnevnte trer på en måte ut av den fysiske verden og inn i den verden disse finstofflige vesener lever i. Slike mennesker får, hvis de har sterkt utviklede paranormale evner, på mange måter egenskaper på linje med det disse immaterielle vesener har. Og det ser ut til at de kan innvirke på vår verden på lignende måte som dem. Det må bety at de og de finstofflige vesener kan innvirke på vår verden ved direkte kjemisk og fysisk påvirkning (helbrede, oppfylle bønner og så videre) og ved å lede og inspirere. Dessuten kan de, som vi har sett, innvirke gjennom automatisk skrift, krysskorrespondanse og andre paranormale hendelser. Den finstofflige verden synes å kunne innta det samme fysiske rommet som vår materielle verden inntar uten at det oppstår kollisjon. Men visse fenomen kan tyde på at den finstofflige verden går langt ut over det rommet vår fysiske verden her på Jorden inntar. Det foreligger noenlunde parallelle "reiseskildringer" fra flere troverdige personer om hvordan denne finstofflige verden er inndelt i såkalte sfærer. Men vi nøyer oss med det som allerede er sagt, fordi det er best sannsynliggjort, og fordi det synes å være tilstrekkelig til å skape eventuelle kryss-koblinger til andre deler av virkeligheten.

Kan vi i kontakten mellom psyken og LF finne en mulig forklaring på arketypene og det forhold at mennesket kan "arve" våre forfedres basale angst? Det kan jo tenkes at mennesket under visse forutsetninger gjennom vår ubevisste psyke kan ha tilgang til det hav av viten som LF representerer, en film som også inneholder det våre forfedre kollektivt var redde for. Det ville innebære at fortidsinformasjon fra LF under visse forutsetninger kan dukke opp i våre drømmer, og det på en måte som ikke har noe til felles med vanlig arv. Betyr det også at fremtidsinformasjon kan forholde seg likt, og av og til gjøre noen personer sanndrømte? Hvis det eksisterer en kontaktmulighet mellom LF og psykens ubevisste deler, synes personer med paranormale evner bare å ha aktivert evner som ligger latent i oss alle.

Eksisterer det et "to-spann" mellom LF og bevissthet - mellom informasjon og bevissthet - kan det åpne for en ny forklaring av klarsyn og beslektede fenomen. Den klarsyntes bevissthet ville da få kontakt med en bevissthet uten grenser, en bevissthet som synes å vite "alt", eller i det minste svært meget. Det kontaktskapende medium, nemlig personen som spør, eller gjenstanden som psykometrikeren benytter, kunne da - gjennom en slags resonnans - tenkes å lede frem til det som er av interesse i den aktuelle situasjonen innenfor denne bevissthetens hav av viten. Det forhold at fremtiden synes å foreligge som detaljert informasjon et eller annet sted, og at denne informasjonen kan brukes av visse klarsynte personer på samme måten som fortidsinformasjonen fra LF, har fått oss til å anta at det også er LF som inneholder fremtidsinformasjonen.

Som nevnt, tyder flere fenomen på at fremtidsinformasjonen i LF i betydelig grad er et "program" som i stor grad blir oppfylt av hendelsene. Hvordan kan det skje? Er det slik at dette "programmet" for vårt liv står i kontakt med vår ubevisste psyke, og for øvrig med (nesten?) alt annet som skal til for å oppfylle programmet. Vi har skrevet "nesten?" fordi gjennomføringen eller oppfyllelsen av "programmet" ikke skjer 100%. Spørsmålet er da: Hvilke forutsetninger må være til stede for at det som skjer, skjer annerledes enn progammert? Er det noe i menneskets egen psyke som automatisk sørger for en forandring av programmet, eller skjer det på initiativ av en utenforliggende instans? Er det slik at fremtidsaspektet ved LF er en følge av det som er registrert fra fortiden, da kan kanskje en avregistrering av psyken innebære en forandring av fremtidsaspektet til LF ifølge den generelle loven om årsak og virkning, også kalt karma?

Det ser ut til å eksistere forskjellige "frekvensplan" som mennesker kan kommunisere med. For å kunne kommunisere må det være et tilsvarende sett av "kontakter" i hvert menneske som kan "plugges" inn i de tilhørende svingningsplan. Skal denne kontakten bli virksom i et menneske og kommunikasjon komme i stand, må mennesket antagelig bli seg disse kontaktpunktene i seg selv direkte bevisst. Det er vel dette forskjellige yoga-teknikker går ut på. Da vil man kunne kople seg inn og ut, og derved oppnå de evner som de forskjellige svingningsplan åpner for. (Konf. radioens mulighet for å kople seg inn på forskjellige frekvenser).

7.3 Test av oppdatert modell

Etter å ha diskutert psyken, kroppen og en rekke parapsykologiske fenomen i sammenheng - og skissert et omfattende menneskesyn - vil vi ta for oss noen av de åpne spørsmålene og undersøke om vi nå har fått bedre muligheter for å øyne en forklaring: Vi spurte bl.a. hva det er som utgjør forskjellen mellom de kjemisk like aminosyrene, hvor den ene er organisk laget, den andre kunstig? Er det kontakten med f-legemet som er forskjellen? Og vi spurte: Hva kan en død hjerne i en levende kropp bety i vår modell? Betyr denne tilstanden at f-legemet er ute av kroppen, men at forbindelsen til kroppen (ennå) ikke er brutt?

Å se resultatat av et komplisert regnestykke på et øyeblikk er et annet psykisk fenomen som kanskje kan finne sin forklaring ved å trekke inn LF. Fenomenet er ekte, selv om bare ganske få personer har denne egenskapen. Hva er det som gjør fenomenet mulig? Er det (1) hjernen som i dette spesielle tilfellet har evnen til å utføre regneoperasjonen fortere enn en datamaskin? Det synes å være på det rene at den som regner, ikke følger selve regneprosessen bevisst. Det riktige resultatet dukker bare opp i bevisstheten. Kommer (2) dette resultatet fra fremtidsaspektet til LF? Eller stammer (3) resutatet fra en annen intelligens som vet resultatet på forhånd? Heller ikke her kommer vi lenger.

Forskerne har i de senere årene funnet flere overraskende forhold i forbindelse med læring. Hjernebarken synes nemlig ikke å være nødvendig for mange typer læring, bortsett fra å holde oppmerksomheten rettet mot det som skal læres. Tar man med i betraktningen at den levende psyken, bevisstheten og intelligensen sitter i f-mennesket, som kan leve uavhengig av den fysiske hjernen, da er det kanskje ikke så merkelig at læring kan skje uavhengig av den fysiske hjernebarken?

Den dypeste søvnen gir de mest logiske drømmene. Hvorfor? Ligger emosjonene som et "lag" oppå u-emosjonelle lag i psyken? Lag som er kommet senere, og som kan programmeres vekk eller "tømmes"? Det ville i så fall være i tråd med vår modell.

Noen "druknede" kan overleve etter ganske lang tid under vann. Hvordan kan det være mulig? Man vet at det innstiller seg en fysiologisk tilstand hvor behovet for oksygen er svært lite. Har det noe å gjøre med en ut-av-kroppen tilstand? Eller er dette en spesiell type bevisstløshet? I begge tilfeller synes modellen å kunne bidra til å forstå fenomenet bedre.

Til LEG - Innhold

Til LEG - kapittel 8

Til hovedside