Paranormale fenomen

Paranormale fenomen
Diverse artikler

Frykten for det oversanselige

Det hender av og til at man omtaler paranormale fenomen i seriøse media. Det kan være en kjent forfatter som - eventuelt i romanform - forteller om uvanlige hendelser som skal ha funnet sted. Eller det kan være personer med spesielle evner eller opplevelser som en sjelden gang får slippe til i media.

Ofte blir da en fagperson konsultert som skal forklare hva det kan være. Og svaret blir da gjerne at man begynner å snakke om folketro og eventyrskikkelser og norrøn mytologi etc.

Fortellinger om paranormale fenomen er ellers stort sett henvist til ukepressen. Det kan tyde på at større deler av dens store leserkrets har en annen holdning til slike spørsmål enn - skal vi si - det offisielle Norge.

Spørsmålet om det her dreier seg om virkelige fenomen eller bare om kulturelle forestillinger uten forankring i virkeligheten, aktualiseres også av de tolkninger av Bibelens fortellinger som fra tid til annen oppdateres - etter hvert som arkeologiske utgravninger og annen forskning gir grunnlag for det. Og det oppdaterte syn som fremstår, overser for det første mange av de paranormale fenomenene som Bibelen forteller om. Og fenomen som ikke kan overses, (om)tolkes gjerne til fordel for «naturlige» forklaringer.

Spørsmålet er om alt det som oppleves på dette området, og alt det Bibelen forteller om, er så uvirkelig og irrasjonelt, som vitenskapen og «seriøse» media vil ha det til? Eller dreier det seg i det minste i enkelte av tilfellene om reelle fenomen som man kan ha et rasjonelt - dvs logisk og realistisk - forhold til, hvis man nærmer seg fenomenene uten fordommer?

Én ting er hva som er akseptert i vår kultur. En helt annen ting er hvordan virkeligheten ser ut på de forskjellige områdene. Vår oppgave må jo være å erkjenne virkeligheten. Kulturen må rette seg etter virkeligheten. På hvilket grunnlag har man denne avvisende holdningen overfor det såkalt paranormale? (Det at noe er paranormalt betyr jo bare at det er ganske uvanlig - ikke at det er urealistisk eller irrasjonelt.) Man har jo ikke undersøkt systematisk! Hvordan kan man da vite? Ja, man tillater seg sågar å overse systematiske undersøkelser som faktisk er gjennomført. Det ser altså ut til at vår kultur er preget av fordommer overfor det paranormale. Og på en måte er det forståelig, selv om det er beklagelig, ja tåpelig. For det paranormale har potensiale i seg til å riste vårt materialistiske verdensbilde i sine grunnvoller.

Selv om den offisielle vitenskapen her i landet og mange andre steder er avvisende, så finnes en del vitenskapsmenn og -kvinner som har en mer åpen holdning til slike fenomen. En forsker ved navn Charles T. Tart har bedt forskere om å fortelle sine eventuelle paranormale opplevelser til ham, slik at han kan legge disse fortellingene ut på sin hjemmeside. Denne fremgangsmåten skal gjøre det vanskelig for skeptikere å avvise det hele som innbilning eller fusk siden det her i utgangspunktet dreier seg om intelligente og rasjonelt innstilte personer. Den som søker på hans navn vil komme frem til en meget seriøs hjemmeside med over 70 beretninger om ulike paranormale opplevelser som forskjellige navngitte vitenskapsmenn og -kvinner har hatt.

Noen merkelige historier fra det virkelige liv

1
Det var i fruktblomstringen. Ekteparet N og M L i Sogn tok ofte en spasertur til K og ned over broen over elven og opp S. Denne ettermiddagen gikk de sammen med et legeektepar de kjente. De gikk på grusveien nedover mot S da de så en liten, gammel mann med langt, hvitt skjegg komme oppover. Han var kledd i svart vadmel og hadde en stor, svart hatt. Han så ut som en haugianer som kom fra kirke. De forventet å treffe han da de kom rundt svingen, men han var helt vekk. De ble forskrekket alle fire. De to mennene gikk for å undersøke nærmere. Men mannen var helt vekk, og det var ingen mulighet for å gjemme seg i det åpne landskapet. Fire personer så det. Det var lys ettermiddag. Blant de av bygdas folk som ble spurt, hadde ingen sett han, verken før eller siden.

2
Veisjef G hadde vært i selskap i Ø. Om kvelden gikk han på ski tilbake til V med sin jakthund som han hadde i bånd. På veien så han en liten kone komme imot seg. Hunden ble urolig og snurret båndet rundt seg. G bøyde seg for å få hunden ut av floken. Men da han så opp igjen, var kvinnen borte. Han undersøkte om det fantes spor i sneen, men det var det ikke.

3
M L drev med fotpleie i mange år. En av kundene hennes var enken etter lensmann F. En natt drømte M at hun hadde dameselskap, og at telefonen ringte. Det var mann til fru F, som døde for ca. 20 år siden. Han sa inntrengende: Vær så snill, kjære fru L, å gå til min kone. Hun har så vont i en fot.

M fortalte drømmen til sin sønn, H, morgenen etter. Om kvelden ringte telefonen. H tok den. Det var fru F som spurte om ikke M kunne være så snill å komme og hjelpe henne, fordi hun ikke kunne røre seg. M fortalte henne drømmen og fikk til svar at mannen alltid hadde hatt slik omsorg for henne. Det hører med til historien at fru F ble sendt på sykehuset da hun hadde betennelse i isjasnerven.

Dolores' paranormale evner

Her følger noen av hendelsene i tilknytning til Dolores' paranormale evner.

Jeg - Johan Lem - var gift med Dolores i over 40 år inntil hun døde i 1992. Dolores hadde visse paranormale evner med tilsvarende opplevelser som vi i fellesskap festet til papiret i stikkords form. Jeg selv er ingeniør og har ingen slike evner. Det har likevel vært interessant å følge med. For jeg har hele livet vært interessert i å forstå virkeligheten - det som finnes - og å se alt i en sammenheng. Jeg har nylig gått igjennom de notatene vi gjorde den gang og renskrevet og kommentert de viktigste hendelsene. Noe av dette materialet blir nå presentert her.

Men først hva Dolores sier om seg selv og sine evner:
Egentlig ble jeg konfrontert svært tidlig i min barndom med disse fenomenene, men uten egentlig å vite hva det dreide seg om. De forskjellige tingene dreide seg sjelden om meg, men mest om mennesker jeg kjente eller som var fremmede for meg.

Det er merkelig. Det finnes mennesker som ber meg om hjelp, og som jeg kan si mye. Så finnes det mennesker hvor jeg ser mye, men hvor jeg ikke kan snakke. Det er som om munnen er lukket. Ofte ser jeg mye mer enn jeg kan si. Jeg tenker at jeg blir forskånet for noe, at jeg ikke skaffer meg fiender.

***

Hvilke evner hadde hun som alene eller i kombinasjon var virksomme? Det var:
-   Oversanselige evner som virket av seg selv og på eget initiativ. Hun kunne ikke på oppfordring. Det dreide seg særlig om klarsyn og psykometri.
-   En god hukommelse
-   Evne til skarp observasjon
-   En uvanlig luktesans som også ble brukt i sykehuset der hun var sykepleier.

De tre sistnevnte evnene har i seg selv ført til en utpreget diagnostisk evne, som i en rekke tilfeller er kraftfullt supplert med det første punktet.

Fra Dolores' fortelling
Da hun var 3-4 år og bodde hos sin pleiemor, ville hun en gang ikke gå igjennom et bringebærfelt: Der er blod, men hun visste ikke noe om et knivdrama som hadde utspilt seg der tidligere.

Den aller første opplevelsen som voksen hadde hun som sykepleier i Bern: Hun og de andre sitter og drikker kaffe i sykehuskantinen med utsikt over en gang med et åpent vindu. Dolores ser og utbryter at fru NN, som var meget syk, var kommet ut av sengen og ut på gangen - noe de andre ikke så. De fôr inn på sykeværelset. Der var fru NN nettopp død. Hun hadde villet ringe, hadde hånden på "galgen", men hadde tydelivis ikke fått det til.

Ved et besøk hos Greater World, London (Holland Park, Miss T) hendte følgende: Vi var invitert til en seanse (spiritualistisk gudstjeneste) sammen med to engelske damer. Et medium talte, en blond dame med rundt ansikt i en lysblå kjole. Hun snakket på engelsk. Det var mye folk i salen.

Dolores forteller: Plutselig så jeg et bilde av dette mediet som beveget seg langsomt gjennom en åker med roser. Hun plukket roser og sang en sang mens hun plukket. Det var en meget romantisk melodi på et fremmed språk. Det hørtes ut som russisk eller polsk. Etter seansen spurte jeg fru T om hun kjente denne damen, noe hun bekreftet. Så fortalte jeg hva jeg hadde sett mens mediets talte. Miss T sa da at denne damen - altså mediet - var polsk og gift med en englender. Så gikk vi sammen til mediet, og miss T. fortalte hva jeg hadde sett. Mediet fikk tårer i øynene og fortalte oss at hun som ung pike hadde plukket roseblad for en parfymefabrikk på hjemstedet. Slik - det vil si som ung pike - så jeg også mediet i min visjon.

Fra tiden i Zürich: Dolores drømte en gang at herr N - mannen som eide melkebutikken like ved - ikke følte seg bra da han sto ved kjøleskapet i butikken. Dette fortale D til fru N. Et par måneder senere døde her Nell akkurat slik - ved kjøleskapet i butikken.

Dolores så en gang herr S gå over gaten ved N's melkebutikk (hun så det i virkeligheten). S's hode så for Dolores ut til å være skrumpet sammen. Dolores spurte fru N om S var syk. Han falt død sammen i en bil noen uker etterpå.

S's datter fru Heidi G arbeidet på SAS' reisebyrå ved Kreditanstalt i Zürich. Dolores var innom der og ble ekspedert av henne. Dolores kjente henne ikke. Da fru S får se Dolores's navn, spør hun: Er De den fru Lem, som forutså min fars død? Fru N hadde fortalt det til henne etter at S var død.

Dolores så åndelig at en venninne i Zürich - fru M - var gravid, og sa det til henne. Fru M var antagelig ikke klar over det selv. Dolores sa det ble en gutt, og at han ville hete Alexander. Og slik ble det.

Mens vi bodde på Bleiker forutså Dolores barn nr. 3 hos familien K fra S. Nå har dette barnet - Charlotte - vært på besøk hos Dolores.

Dolores hadde mye kontakt med familien H på Bleiker. Etter at lille T ble født, så Dolores at et barn ble båret ut fra huset til H i en liten kiste. T døde kort tid etter. Fru H kom til Dolores og var svært ulykkelig. Dolores sier hun ikke må ta det så tungt for hun ville snart få et nytt barn. Fru H var da ca. 48 år gammel. Dolores ble forskrekket over seg selv, for denne bemerkningen slapp ukontrollert ut av henne. Men en ny liten jente kom - L - som vokste opp med sine øvrige søsken.

Dolores' paranormale evner
Her følger flere av hendelsene i tilknytning til Dolores' paranormale evner.

Familien T på B hadde et multihandikappet barn - G. Han kunne ikke si noe og ikke gå, bare krype. Og ingen trodde han noen gang skulle gå. Men D sa med bestemthet at G ville gå. Og slik ble det.

D tok av og til toget fra Asker til Oslo. En gang satt hun vis a vis en mann i kupeen. Begge satt ved vinduet. Da D så ut av vinduet, så hun ikke speilbildet av denne sivilt kledde mannen, men den samme mannen i kapteinsuniform. Etter en stund tok hun mot til seg og spurte denne mannen om han var kaptein. Forundret kunne mannen bekrefte dette.

D var på tur i Sverige og delte værelse med venninnen B. D forklarer hvordan sengene sto. Det finnes en dør til et kott ved enden av Bs seng. En mann kommer ut av kottet, finstofflig. Han så meget dårlig ut. Ansiktet så ut til å være fortrukket av smerte. Jeg sa til B at denne mannen hadde svulst i magen og i tillegg store bekymringer. B sier det er hennes far, og bekrefter alt det D har sagt.

Engang var jeg (D) på besøk hos B privat. Hun viste meg et foto av en mann hun var blitt kjent med. Jeg så på bildet og sa hun skulle være forsiktig. Denne mannen har vært i fengsel. Ved hennes neste møte med ham bekreftet han dette. Han hadde vært i fengsel pga uforsiktighet med promille i bil.

I praksisen til dr. L i O: D ser (åndelig) en pike komme inn og spør hvilken pike det er. Dr. L svarer at det er en gutt på 6 år. Han blir kledd som en pike. D ser at det er noe i veien med ham: Hjerneskade på høyre side. Venstre øye er ikke helt åpent. Dr. L. bekrefter dette. D gir råd: gutten er ustø med fare for trafikkulykke på veien til barnehagen. Han bør ha følge.

D er igjen i praksisen til Dr. L. En eldre dame (med hvitt hår) sitter på venteværelset. D ser inn i kroppen hennes: hun har en svulst i magen. Inne sier D til Dr. L: Hun ved siden har en ulkus i magen. Dr. L bekrefter, også den nøyaktige beliggenheten, som D beskrev; nemlig ved utgangen av magesekken.

D finner at det ikke er samme atmosfære i hans praksis som tidligere. Hun advarer Dr L om at noe foregår i hans praksis; han vil miste mange folk. Dr. L ville ikke høre på dette. Men det viste seg siden å være tilfelle. Dr. L sa da til D: Du har sett riktig.

D forteller: Vi var noen personer: A, B, P, K, L D og jeg (D) som mediterte. Ved en seanse på B våren 1981 eller 82 så jeg hvordan en mann satt ved siden av K. Det var en mann med Maurice Chevalier-hatt som viste frem et lite barn han hadde på armen. En litt kraftig dame sto ved siden av han. Alle så svært fornøyde ut. Jeg (D) fortalte opplevelsen min. K åpnet da vesken sin og viste oss et foto av hennes avdøde far med henne på armen og med Maurice Chevalier-hatt på hodet. Ved hans side sto den kraftige damen, nemlig hennes mor som lever fremdeles (24.1.88). Og hun fortalte i hvor godt humør faren hennes hadde vært og at han danset slik M. Chevalier gjorde det - også med spaserstokk.

Vi gjorde fremskritt med meditasjonen; B med automatisk skrift - det var interesssant det som kom på papiret, også tegninger. Jeg (D) sier til K at hun skulle skrive (dikt). Og hun begynte virkelig med det. Et dikt var tilegnet meg (sommerland). Med tiden oppløste vi sirkelen, og K fortalte senere at hun plutselig ikke kunne skrive dikt mer. Jeg kjenner ikke sammenhengen.

Dolores var på terrassen utenfor huset vårt i Asker. Plutselig ser hun den avdøde pleiemoren i et syn. Pleiemoren er opphisset og advarer. D kommer plutselig til å tenke på at hun har noe på kokeplaten på komfyren. Hun springer inn og får tatt det bort i tide.

D og P hos R O: P's sønn (27 år) er på sykehus. D ser hull(?) som blør. Tror ikke han vil overleve. Han dør et par uker etterpå. D sier at hun har sett såret og alt sammen.

D får telefon fra B: R O er på Ullevoll sykehus som sier at hun igjen har epileptiske anfall. D ser at det ikke er epileptiske anfall, men nervesammenbrudd. Sier at R må forlange ny(?) undersøkelse av en annen lege. Det blir gjort, og denne viser at det ikke er epilepsi, men nervesammenbrudd. R får førerkortet tilbake.

D ser(?) at Rs fraskilte mann har nøkkel til huset. Han snuser i huset, er ikke ærlig. D anbefaler R å bytte lås. Noen måneder(?) senere: R er i rettssak med sin tidligere mann. Det kommer da(?) frem at det D hadde sagt, hadde stemt.

I et selskap med en svensk dame E hos R sa D at Palme blir ryddet av veien. R kan bekrefte dette. Men D har også tatt feil flere ganger. Eksempel: Den 10.06.83 sa hun at Kadafi ville bli myrdet. Og det har jo inntil dd. (mars 2003) ikke skjedd.

I kveld (7.12.83) ringte R O meg (D) og bekreftet min forutsigelse om at hennes sønn og kjæresten ville gå fra hverandre. Det hadde nå skjedd, og det er meget bra for hennes sønn.

D ser at R vil motta penger. D ser en større sum. Det kom 15'000,- kroner.

T er en svensk kunstmaler som var på besøk. D sier at han etter hvert vil tjene bra på bildene sine. Og slik ble det. Han var på dette tidspunktet ingen kjent kunstner.

D forteller: Ellen var hos meg på kjøkkenet i Asker. Hun klaget over ekteskapet sitt med M. Jeg så en mann med skjegg stå ved henne og jeg så også at hun hadde et forhold til ham. D beskrev mannen og forholdet for venninnen som utbrøt: du er farlig du!

Dolores' paranormale evner
Her følger flere av opplevelsene i tilknytning til Dolores' paranormale evner.

Dolores (D) hadde kontakt over telefonen med en homøopat nordpå. Hun kunne beskrive hans kones/samboers utseende over telefonen; også den personen som øvet hærverk på bilen hans. D forutsa også at vedkommende ville bli tatt på fersk gjerning ved en tilfeldighet. Dette skjedde da også slik: Vedkommende viste seg å være en taxisjåfør. Han ble gjenkjent av en kollega som kjørte forbi med en kvinnelig passasjer som spurte hva som foregikk der borte. Taxisjåføren hennes så da at en kollega holdt på å skade en bil som sto parkert.

J satt ved skrivebordet (Kristiansand). Vi (dvs J og D) snakket sammen. Plutselig ser jeg (D) tarmene hennes, som syntes å være helt uttørret. Jeg sa at hun lider av forstoppelse, og at hun drikker altfor lite. Janne og arbeidsgiveren hennes (en helsearbeider) bekrefter dette. Jeg gjør oppmerksom på at hun kan få en kunstig utgang på magen hvis hun ikke passer på.

Jan K ga meg (D) et lukket brev. Jeg skulle se hva som sto i det. Jeg tok konvolutten uten å se brevet. Jeg kunne se at Jan var innblandet i en vanskelig pengesak. Jeg sa at han hadde undertegnet noe uten å studere saken. Jan bekreftet alt det jeg kunne se. Jeg spurte om det var brødre eller en forening. Han sa at han var trukket inn i det av en frimurer-bror. Jeg sa at han ikke ville vinne saken, og at han måtte betale noe. Han påklaget avgjørelsen. Hvordan det går, er i skrivende stund åpent.

MK kom i kontakt med D gjennom RO. MK spurte RO om hun visste om noen som kan helbrede. RO forteller at hun kjenner en synsk dame i Lillesand. MK tar kontakt med D over telefonen. D ber henne sende brev med foto og ringe noen dager senere. Brevet kom, og da neste telefon kom noen dager senere, hadde D sett ut fra skriften at noe ikke var bra med nervene. Hun så tendenser til raseri, og at MK ernærer seg feil (for meget salt og røkte saker). Dette ble meddelt over telefonen. D spør så: Har du epilepsi? Dette og det øvrige ble bekreftet av MK over telefonen. D ser henne skrive noe om natten, og spør: Driver du med automatisk skrift? Også dette var en riktig beskrivelse. D sier at MK må legge om livsstilen og slutte med den automatiske skriften for å bli bedre. D anbefaler akupunktur og nevner en akupunktør som hun vet er bra. MK vil senere kunne merke når et anfall kommer, slik at hun kan ta sine forholdsregler (spise noe). Dette har slått til. På et senere tidspunkt, når hennes mor er borte, vil anfallene forsvinne helt. Om dette inntreffer gjenstår å se.

M.K. ringte en dag våren 1987 fra Oslo til Lillesand: Moren (KK) har smerter på høyre side. Doktoren hadde sagt det var blindtarm. D sier at det ikke er blindtarm. Det ville ha gitt trykk på venstre side. Det er noe på høyre side. Jeg ser noe på tykktarmen på størrelse med et fingerbøl, en svulst, ser blod piple ut. D så det var kreft, men sa: Det kan også være en misdannelse eller forstoppelse. Hun bør straks gå til lege for å bli undersøkt med rektoskopi og avføringstest. MK må ikke forurolige moren. D svarer på spørsmål at det kunne utvikle seg til kreft. Det må opereres, og det vil gå bra. D så at KK våknet etter operasjonen.

Undersøkelse med rektoskopi ble utført, men intet oppdaget. D får beskjed og sier det er merkelig. Man bør foreta fornyet undersøkelse inklusiv røntgenbilde med bariumgrøt. Det blir gjort, og man oppdager da en svulst, og at det er blod i avføringen. Diagnose: Kreft i tykktarmen. Moren til M.K. ble kort tid etter operert.

D snakket direkte med KK to dager før operasjonen. Legen hadde sagt det var interessant at en dame i Lillesand, som aldri hadde sett henne, kunne stille diagnosen.

Sommeren 1987 kom et kort fra MK til D med bl.a. følgende innhold: "Når det gjelder mamma, så hadde du rett: Hun har en tumor av et slag i tykktarmen! De spurte henne hvordan hun hadde fått vite at det var noe der, og hun hadde svart at jeg kjente en som var synsk - (som hun IKKE hadde møtt!!). De var imponert over det. Og huslegen.. Han ble visst stum da mams fortalte om resultatet. (Han hadde nok ikke tatt det helt alvorlig...). Han er ellers ganske snakkesalig av seg. Nå venter mams på å få vite når hun skal inn."

KK ringer etter operasjonen og takker. Hun hadde følt seg så rolig, fordi alt D hadde sagt hadde stemt hittil, og D hadde også sagt at operasjonen ville gå bra.

Broren til KK (onkel R) vil gjerne ha kontakt med D. Han har vont i føttene og det ene benet. D ser at han har spesialsko. D kunne beskrive for MK hvordan o. R's kone ser ut: Hun har kviser i ansiktet, lever ikke sundt.

D får telefon fra o. R. Han har alltid smerter i føttene. D spør: Har du klumpfot? hvilket han bekreftet. D: Du må ha nye sko. De du har, er for gamle. Gå til Martine Hansen og få nye sko med nye mål. Føttene bør bades meget og masseres. Han bør holde føttene oppe til avlastning når han hviler. D uttaler seg om konens milt og fordøyelsen. O.R. bekrefter beskrivelsen av konen. D vet i skrivende stund ikke hvordan det har gått, da hun ikke har hørt noe.

Her følger enda noen av opplevelsene i tilknytning til Dolores' paranormale evner

Referat fra JL's samtale (den 24.6.94) med søstrene T. og I. O. om deres opplevelser med Dolores. Referat fra samtalen som ble tatt opp på lydbånd:

De to forteller: Hun (Dolores) gjorde oppmerksom på en annen dimensjon i livet som altfor få er opptatt av; om meditasjon og den ressursen det er. De var nysgjerrige for å få vite, fordi Dolores hadde evner de fleste ikke har. De kan ikke huske da hun første gangen sa noe om fremtiden. Men hun ga råd om hvordan man skulle forholde seg i spesielle situasjoner. De husker en ting som var veldig spesiell: Det var en fjelleiendom som vi hadde tanke for å kjøpe. Men det var fryktelig kostbart. Og det var vanskelig å få tak i den også, så det var mye frem og tilbake. Vi snakket med Dolores i telefonen. Og vi spurte hva vi skulle gjøre med det. Og så fortalte hun meg, og det var veldig spesielt. Hun så ting. Det var den ene gangen hun måtte ha brukt et annet syn enn det som er vanlig å bruke. For hun beskrev det stedet veldig godt.

Det var et stort vann, og på det var det en øy og utpå den øya eller halvøya lå det en hytte. Og hun beskrev det området veldig godt. Det gjorde et voldsomt inntrykk på meg. Jeg tror ikke den blir deres, sa D. Vi avsluttet ikke prosjektet da. Vi bare fortsatte, men det var konsesjon det var snakk om, og det fikk vi ikke. Det var slik hun beskrev det. Hun beskrev altså ting hun ikke hadde sett.

Første gang jeg møtte Dolores sa hun også ting hun ikke hadde noen forutsetninger for å vite. Det gjalt et annet menneske som jeg kjente noe til og hadde en del kontakt med. Og som hun beskrev og ga en negativ omtale. Og det skulle vise seg å være riktig. Ikke kjente hun meg og min bakgrunn eller hva jeg hadde for kjente, så hun hadde ingen forutsetning for å si det. Det var så konkret at hun nevnte, selvfølgelig ikke navn, men en person jeg hadde kontakt med. Hun sa at det skulle jeg være litt forsiktig med, for det var ikke sikkert det ville bli noe bra. Det ble ikke noe med det, og det tror jeg var bare bra.

Vi var forsiktige med å spørre, men Dolores var alltid veldig imøtekommende. Hvis det var noe spesielt, kunne du alltid skrive en liten brevlapp (eller kanskje ta en telefon). Du kunne få noen kloke ord eller støtte på den måten. Så vi følte det som et tap da hun døde. Det var gode samtaler som vi fikk en styrke ut av.

På forespørsel fikk jeg (JL) vite at Dolores ikke hadde fortalt noe som etterpå viste seg ikke å være tilfelle. Men det bød seg heller ikke en slik anledning. Hun kunne antyde det som kom til å skje, men det var de lange linjer.

I sin rådgivning var hun opptatt av personer. Er det en god eller dårlig person? Hun frarådet eller tilrådet ut fra hvordan hun følte den personen var. Om det var et godt menneske eller om vedkommende hadde så mange negative sider at det ville bli problematisk for deg.

Nå husker jeg hun sa noe om oss to. Det var første gangen. Vi kunne ofte ha en del konflikter. Men vi har alltid klart å bli venner igjen. Jeg husker hun sa: Det hopper små troll mellom dere. Og det var egentlig veldig riktig. Det var også en riktig måte å si det på. Det gjorde nok det en periode da, at det hoppet noen troll mellom oss.

Spørsmål: "Hva visste Dolores da hun sa dette?" Hun visste ingenting. Det var ikke mange som visste det heller. Vi kranglet en periode om uvesentligheter, og hun fanget det veldig godt.

Vi traff hverandre to ganger. Hun hadde en veldig intuisjon. Man sier at folk har radar. Men hvis noen skulle ha radar, så måtte det være Dolores.

Det jeg synes var fint med henne var at hvis det var motbakke, og det møter vi vel alle, så kunne jeg ringe til Dolores. Og jeg visste at, hvis hun var frisk, så ville hun ta seg tid til å prate, og det var god hjelp i det. Og hun var alltid seriøs. Aldri lettvinheter og sånt. Det var viktige ting hun snakket om. Det var alltid så reflektert og grundig det hun sa. Og det gjorde at jeg følte henne som en pilar i tilværelsen. Hun var viktig, det synes jeg hun var. Var du i en dal, var det alltid styrkende å snakke med Dolores. Det ble en mer meningsfylt hverdag. Hun hadde en hjertelighet og en varme. Og det var veldig godt. Hun la verken til eller trakk fra, og var veldig fin også på den måten. Det kan være litt skremmende å møte et menneske som du vet har stor innsikt i andre mennesker. Man blir litt avkledd på en måte. Hun var alltid skikkelig og jobbet alltid gratis. Hun gjorde det så gjerne. Hun visste hun hadde fått noe andre ikke hadde fått og brukte det på en positiv måte. Hun hadde glede av det, og hvis hun kunne være til støtte for andre, da var det en del av gleden i hennes liv. Det var veldig trist, da Dolores døde. Det var noe som var borte.

Paranormale opplevelser

Ovenfor har jeg fortalt om hendelser i tilknytning til min avdøde kone Dolores' paranormale evner. I mars 1999 kom jeg til å tenke på at jeg også har vært direkte vitne til paranormale hendelser:

Hjemme i Asker pleide jeg ofte å ligge på gulvteppet og meditere. Det gjorde jeg også en dag vi ventet besøk av en mann som etter sigende skulle være synsk. Da det ringte på, gikk jeg selvsagt ned og tok imot. Og da vi kom opp i stuen, hvor jeg hadde vært, spurte han; "hvem har ligget der?" og pekte på teppet der jeg hadde ligget. Jeg hadde etterlatt meg en slags sky, som han kunne se. At jeg hadde etterlatt meg spor aom han kunne se, var i allfall åpenbart. Uten det kunne han ikke ha handlet som han gjorde.

Vi fortalte i samtalens løp at vi hadde tenkt å emigrere til et oversjøisk land. Dere kommer til å flytte til Sørlandet, sa han rolig. Vi hadde ingen slike tanker, og fant at nå var han helt "på jordet". Denne spådommen var så avveies at den ble fullstendig glemt eller fortrengt. Men planene våre strandet, og vi flyttet til Sørlendet uten at vi var oss bevisst at en spådom gikk i oppfyllelse. Det ble vi først klar over lenge etter at vi hadde slått oss ned i Lillesand.

En annen gang hadde vi besøk av en ung mann som var interessert i- og stelte med "alternative ting" for å si det enkelt. Han og Dolores satt i sofaen, og jeg satt i en stol på den andre siden av salongbordet. Plutselig sier min kone og denne mannen i kor at de ser min aura, og min kone peker også. Hva var det som skjedde? De må ha sett noe reelt, siden begge var så spontane. Det er utelukket at det var avtalt spill. Det ville min kone aldre ha vært med på. Er aura et reelt fenomen som de da så, eller så de noe annet? Hvorfor oppsto det de så, plutselig, og hvorfor varte det ikke så lenge? Ubesvarte spørsmål. Det var i alle fall interessant at to personer så noe slikt samtidig.

En mors paranormale evner

T.R. ga følgende opplysninger om sin mors paranormale evner til JL den 19.9.98

Min bror hadde fått emigrasjonspapirer for å reise til Amerika. Da han hadde hørt at han kunne risikere å bli sendt rett i Korea-krigen, nølte han. Men så - i siste sekund bestemte han seg for å reise. Men da kunne han ikke finne igjen papirene. Vi lette alle sammen. Jeg husker så godt han sa: Hvis du mamma kan finne de papirene, så skal jeg slutte å erte deg. Lover du det? spurte hun. Ja, det gjorde han. Hun gikk så opp en stige til øverste loftet. Og jeg - T. - sto i hullet og så på henne. Hun gikk bort til en bunke med ukeblader, la vekk øverste del av bunken, åpnet ukebladet som nå lå øverst, og der lå papirene. Lignende tilfeller er det mange av.

En gang under krigen hadde min yngste bror lånt en bærplukker av naboen. Og så hadde han mistet den og kom gråtende hjem. En slik bærplukker var verdifull den gangen. Så skulle vi avsted og lete etter den. Broren var ikke med. Hjemme hos oss var det langfjellene og så ur. Og jeg var med henne. Plutselig begynner hun å gå oppover en svær ur, minst 50 - 100 meter. "Han har ikke vært oppi der og plukket bær", sa jeg. Men hun bare gikk oppover. Og så, i denne svære uren - den var mangfoldige hundre meter lang - så stikker hun neven ned i røysa og tar opp bærplukkeren.

En annen gang under krigen hadde jeg mistet en seilduksko, og det var jo og en katastrofe. Nå var løa vår kledd med kledning et par meter opp på veggen, og over det var bare reisverk. Så stanset hun et sted utenfor og sa; har du et brekkjern? Så fant vi et brekkjern, og så grov hun seg inn litt på siden og brakk ut et bord. Så stakk hun neven inn og tok ut gummiskoen.

En dag satt T. ved kjøkkenbordet og skrev på noe. Og moren sto og strøk tøy. Da la han merke til at hun gråt. Hva er det som er galt mamma? spurte gutten. Ah- du får snart greie på det, var svaret. Så gikk det en time eller to. Så kom telegrafbudet. Hun tok imot telegrammet og kvitterte. Og så la hun det bare på kjøkkenbordet. Skal du ikke se hva som står på det? spurte T. Jeg vet det, sa hun. Hva er det da? Mamma er død, var svaret. - Hun døde av hjerneblødning i en alder av 72 år, og det var ikke kjent at hun hadde vært dårlig.

Vitenskapsfolk om paranormale opplevelser

Det er nå satt igang en interessant undersøkelse for - om mulig - å komme noe nærmere realismen i- og forståelsen av paranormale fenomen. Undersøkelsen - som kan følges på internett - er satt igang av prof. Charles T. Tart på Berkeley University, California.

Som kjent, er slike fenomen bare i begrenset grad tilgjengelige for vanlige eksperimenter i laboratoriet. Derfor henvender Tart seg til vitenskapskvinner og -menn som selv har hatt paranormale opplevelser, og som er villige - under fullt navn - til å fortelle om dem til ham som redaktør av en hjemmeside på internett, hvor bidragene vil bli lagt ut. Hensikten med å begrense invitasjonen til vitenskapsfolk er å sikre nøktern observasjon og en så korrekt formidling som mulig. Materialet som kommer inn - og som altså er tilgjengelig på http://psychology.ucdavis.edu/tart/taste skal bli gjenstand for analyse på et senere stadium.