9 ETTERORD
Dette er kanskje den mørkeste og mest urovekkende siden ved moderne sivilisasjon - dens uvitenhet om og under- trykkelse av hvem vi egentlig er. Sogyal Rinpoche
Å, om de lærde som hadde
sittet og studert hele livet, var kommet for å stille meg
spørsmål, ville de utvilsomt ha blitt forbauset over
å finne et barn på fjorten år som hadde forstått
fullkommenhetens hemmeligheter, hemmeligheter som de med all sin
lærdom ikke kunne oppdage, fordi de bare kan eies av dem
som er fattige i ånden!
Therese
av Lisieux
Hva vil det si å være størst
hvis det ikke var å være gladest? For å være
så glad som mulig, er det den mektige søker gjennom
makt, og det den rike søker gjennom rikdom.
Emanuel
Swedenborg
De lesere som har fulgt med til veis ende, vil ha sett at det ikke er så få tilknytningspunkter mellom religion og vitenskap. Ja, i noen grad har vi lykkes i å lage en modell ut fra hvilken både religion(er) og vitenskap lar seg forklare. Hva måtte "ofres" for å få det til? På den vitenskapelige siden måtte vi ta konsekvensen av at de strenge kravene som den vitenskapelige metode setter, utelukker deler av virkeligheten fra vitenskapelig undersøkelse. På det praktiske plan betyr det at vi godtok godt dokumenterte fenomen - særlig paranormale - som ekte, selv om de ikke er påvist ut fra gjeldende vitenskapelige kriterier. Grunnen er at slike fenomen knapt kan påvises vitenskapelig ut fra de - noe tilfeldige, men strenge - kriteriene til vitenskapelighet som er satt opp for noen generasjoner siden. Det innebar at vi også la en rekke paranormale fenomen til grunn for våre tankemodeller sammen med vanlige naturvitenskapelige resultater.
På religion-siden "ofret" vi
dagens utgaver av religionene og gikk tilbake til originalene
så langt de har vært tilgjengelige for forfatteren.
Dessuten har vi - sålangt mulig - ofret forutinntatte holdninger
og møtt religionene med et åpent sinn. Blant annet
har det resultert i at religionene gjennom et stort antatt sitater
har fått anledning til å presentere seg selv. Det
kan kanskje være av interesse at forfatteren aldri har vært
medlem av noe kirkesamfunn. Han er heller ikke døpt, selv
om han - etter eget skjønn - nå oppfyller skriftens
kriterier for å være en kristen, og derfor bekjenner
seg som det. En rekke av de "godtatte" paranormale fenomen
fra Langs Erkjennelsens Grenseland har i høy grad bidradd
til å kaste lys over fenomen som er av betydning for religionene.
De har vist seg å være et slags "missing link"
mellom de to leirene - religion og vitenskap - og derfor en sentral
forbindelse mellom dem. Vi må gå ut fra at det er
de samme naturlover for paranormale fenomen som gjelder nå
som dengang da religionene oppsto.
Hvorfor har religionshistorikerne eliminert åpenbaringene
- Guds direkte innvirken - og tolket alt om til kulturelle påvirkninger
og legender? Ved å lukke øynene for paranormale fenomen
i dagens virkelighet har de kommet i skade for også å
se bort fra - eller omtolke - de paranormale fenomen fra dengang,
slik at de stemmer overens med vår "opplyste"
tid. Dette har fått svært ugunstige følger
for læren og for menneskenes tilnærming til Gud.
Men vi vant da også noe. Vi sitter igjen
med en modell - et syn på tilværelsen - som i store
trekk forener vitenskap og religion, og hvor de forskjellige religionene
også i stor grad inngår i en større helhet.
Men ett sentralt spørsmål står fremdeles ubesvart:
Hvorfor hører vi ikke noe om Kristus i buddhismen og hinduismen
som hadde slik forbindelse med guddommen i den aktuelle perioden,
da Kristus fra sin hinsidige posisjon hadde nær kontakt
med patriarkene og jødenes profeter? Mot slutten av Tillegget
har vi kanskje et svar på dette spørsmålet?
Da både vitenskapen og kirkene har mistet mye av sin makt
over dagens mennesker, kan det være en viss mulighet for
at en del "vanlige mennesker" kan ta bokens synspunkter
inn over seg med et åpent sinn, som en omfattende impuls
til å komme videre i sin egen søkeprosess. Selv om
materialismen florerer, har likevel mange mennesker - i likhet
med forfatteren - etter hvert kommet dithen i sin velstand at
de spør: Hva nå? Er dette alt? Finnes noe mer? Har
det eventuelt betydning for livet mitt? Og for mine barn? For
harmonien i samfunnet? Ja, for verdens fremtid? Hvis noe annet
og noe mer enn det vi ser, finnes, hva er det da?
Denne undersøkelsen var et forsøk
på å gi meg selv svar på noe av dette. Og denne
boken blir gitt ut i håp om at du og andre også kan
få noen flere brikker til å falle på plass i
det puslespillet som du - i likhet med alle andre ærlig
tenkende og søkende mennesker - sikkert har. En indikasjon
på "sannhets-gehalten" i en modell - som den foreliggende
- kan vi kanskje få gjennom hvordan "brikkene"
i vårt puslespill faller på plass? I et vanlig puslespill
er vi ganske sikre på løsningen når alle brikkene
har funnet en plass. Vi holder det for utelukket at de kan falle
på plass på en helt annen måte. Det vil vi ikke
gjøre her. Men den som studerer de hellige skriftene med
denne modellen i bakhodet, vil - i likhet med forfatteren - ventelig
oppdage at stadig nye opplysninger vil underbygge og eventuelt
supplere det syn som er kommet frem i denne boken. Men skal vi
komme videre, må vi ha et sinn som er åpent for andre
tanker enn de tilvante som kan ha kjørt seg fast - et sinn
som er åpent for nye tanker, selv om de skulle virke fremmede
- og kanskje skape frykt - i første omgang.
Og så er det barna. Fremdeles lærer vi barna én
ting i religionsundervisningen og en annen ting i naturfagundervisningen.
Og så lar vi barna være alene med denne selvmotsigelsen
og med alle de ubesvarte spørsmålene i de offisielle
religionene. Hvor lenge skal vi fortsette med det? Hvor lenge
skal vi bibeholde vår egen forvirring som vi igjen overfører
til våre barn? Er det ikke på tide for vitenskapen
å åpne sin forskning for paranormale fenomen, og det
uten å være forutinntatt? Og er det ikke på
tide for kirkelederne å gjøre det samme, og dessuten
være åpne for andre syn? Man må jo skjønne
at noe ikke stemmer? Verken såkalt prestisje, kritikk fra
omverdenen eller frykt for straff fra Gud skulle avholde noen
fra å søke sannhet og klarhet.
Det er tydelig at vår kultur fortrenger og fornekter vesentlige sider ved oss selv. Vi er for tiden inne i et såkalt paradigmeskifte, hvor gamle mål, forestillinger og verdier viker plass for nye. Det betyr at disse størrelsene nå er mer påvirkbare enn ellers. Det betyr også at det er viktig at resultatet av dette paradigmeskiftet bringer oss videre, nærmere sannhet, ansvarlighet og harmoni. Å bli klar over mening er viktig, det påvirker holdninger og atferd i betydelig grad. Vi er her på Jorden for å lære ansvarlighet. Bare da gjør vi det som er rett.
På det intellektuelle, verbale plan har
vi i denne boken laget og presentert en omfattende tankemodell
basert på vitenskapelig og religiøs innsikt og erfaring.
Det er befriende for søkende mennesker når brikker
faller på plass i deres forestillingsverden - når
selvmotsigelser eller urimeligheter forsvinner, og vi får
følelsen av at jo, slik må det være. En slik
befriende følelse kan vi få om vår private
modell er enkel eller omfattende. På tross av alt dette
er jeg likevel på tampen fristet til å si: Glem alt
sammen, selv om jeg ikke mener det så sterkt. Men det som
virkelig betyr noe, er noe annet enn tankemodeller; det er å
begi seg på veien med hele seg straks man har innsett at
Gud er til, slik at det gamle livet med karrieren, egoismen og
alt det der svinner hen, og slik at et nytt liv, ledet av gnisten
av det Opprinnelige - som finnes i sinnets dyp i hver av oss -
får virke innad og utad i stadig sterkere grad.
| Til hovedsiden | Til Innholdsfortegnelsen | Til Tillegg - Om mystikere |